I de siste årene har vi sett en bemerkelsesverdig oppfyllelse av flere apokalyptiske profetier, det har vert spennende og underlig og trosstyrkende å være vitne til. Men det noe også urovekkende, for oppfylte profetier tilsier at resten av de siste dagers profetier snart vil komme.

Dessverre er det mange kristne som ikke vil innrømme den kommende realitet av profetiene i Åpenbaringen 13:”Og jeg så et dyr stige opp fra havet. Det hadde sju hoder og ti horn, og på hornene hadde det ti kroner, og på hodene hadde det et bespottelig navn. Dyret jeg så var som en leopard. Føttene hans var som føttene til en bjørn, og munnen som munnen på en løve. Dragen gav ham sin kraft, sin trone og stor makt. Og jeg så et av hodene hans, som om det var blitt dødelig såret, og hans dødelige sår ble legt. Og hele verden undret seg og fulgte etter dyret”. (Åp 13,1-3)

”Han ble gitt makt til å gi ånde til dyrets bilde, slik at dyrets bilde skulle snakke, og gjøre det slik at alle de som ikke ville tilbe dyrets bilde, ble drept. Han gjør slik at alle, både små og store, rike og fattige, frie og treller, tar imot et merke på sin høyre hånd eller på sin panne, og gjør slik at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket eller dyrets navn eller tallet for hans navn”. (Åp 13,15-17)

Dette er sannelig en skremmende profeti. Den forutsier en kommende koalisjon av religiøs og politiske krefter som allierer seg under det Antikristelige dyret, og som kommer til å føre verden inn i en heksegryte av fortvilelse. Noen bibelgranskere som tar for seg endetids profetiene mener at denne trengselen vil bli verre enn vi kan forestille oss. Vi må huske på at den store kampen egentlig står mellom Gud og Satan, og vi er bare brikker i dette store oppgjøret.

Men vi må ikke blande sammen den store trengsel og Guds vrede som kommer over de som har dyrets merke. Først, altså, vil dyret, eller den antikristelige makt, forfølge og plage de utvalgte, de som har Guds segl, endog til døden. Så når ondskapen har nådd toppen tømmer Gud sin vrede over jorden, over de som har dyrets merke.

Med fremtiden så mørk, kan en lett forstå at noen velger å ikke vite noe om det som skal skje endetiden. Mange av de som har søkt kunnskap om denne tiden er så redde for å leve under Dyrets herredømme, at de er lett bytte for falske doktriner. Dagens falske lære med løftet om en bortrykkelse før trengselen, er attraktivt i forhold til Harmageddon og dyrets merke. Men, hvor blir det av trengselen av Guds utvalgte dersom de er borte? Men både ignorering og falsk lære vil gjøre sine offer forvirret og fortapte når deres fikenblad visner og tørker bort under den siste trengsels veldige storm.

Ønsket om å leve i fred og sikkerhet er forståelig. Noen få av oss, i våre beste stunder, føler oss sterke nok til å stå på Gud og Hans sannhet når demonene kommer for å overta jorden. Men tross denne naturlige frykt og fortvilelse, må vi ikke jage etter fred og sikkerhet som ikke er basert på Guds sanne Ord. Mens vi burde fokusere på Guds kjærlighet til syndere, og den sanne sikkerhet som kommer fra det å gjøre Ham til Herre og Frelser i våre liv, skulle vi også være oppmerksomme på Åndens varsler om de siste dager. Husk at Jesus sa at vi skulle forstå tinge når de skjer, fordi vi har fått en forklaring på forhånd gjennom Bibelens profetier.

Skriften antyder at det vi skulle merke oss mest, er det som advarer oss mot å tilbe Dyret. Tenk litt på disse fakta. Alle som tilber Dyret vil forkaste den fantastiske opplevelsen av evige liv med Jesus i en himmelsk verden. ”Alle som bor på jorden, skal tilbe ham, de som ikke har navnene sine skrevet i Livets bok hos Lammet som ble slaktet fra verdens grunnleggelse” (Åp 13,8). De blir offer for de ekstremt onde og fryktelige syv siste plager.”Så gikk den første og tømte sin skål ut over jorden, og et ondt og grusomt sår slo ut på de menneskene som hadde dyrets merke, og på dem som tilbad hans bilde”( Åp 16,2). Og til slutt vil de lide i all evighet i Helvetes ild.

”Så fulgte en tredje engel etter dem og sa med høy røst: «Hvis noen tilber dyret og hans bilde, og tar imot hans merke på pannen eller på hånden, da skal også han selv drikke av Guds vredes vin, som blir utøst ublandet i Hans vredes beger. Han skal pines med ild og svovel foran de hellige englene og foran Lammet. Og røyken av deres pine stiger opp i all evighet. Og de har ingen hvile verken dag eller natt, de som tilber dyret og hans bilde, og hver den som tar imot hans navns merke.” (Åp 14,9-11). Sikkert er det at vi ikke ønsker å finnes sammen med dem som tilber Dyret i tiden som skal komme.

Men hva er det som forsikrer oss om at vi ikke kommer til å finnes i denne gruppen? Legg merke til at dette ikke er noen liten gruppe! Åpenbaringen 13,3 sier: ”Og jeg så et av hodene hans, som om det var blitt dødelig såret, og hans dødelige sår ble legt. Og hele verden undret seg og fulgte etter dyret”.

Men stor kunnskap om Dyrets identitet garanterer ikke for at du slipper unna. Judas visste at Jesus var Messias, allikevel svek han Ham. På samme måte vil mange av dem som forstår endetids profetiene befinne seg på Dyrets side. Kunnskap er tydeligvis ikke nok. Så hvordan skal vi komme på vinnersiden når støvet legger seg. Så, hvem kommer til å tilbe Dyret? Og hva er det vi vet som kan holde oss borte fra den gruppen?

Førs må vi forstå at den siste konflikt kommer til å handle om tilbedelse. All jordens innbyggere kommer til å være delt i to leire i de siste dager, de som tilber Dyret, og de som tilber Skaperen. Tilbedelse av skapningen, mot tilbedelse av Skaperen, kommer til å være saken som skiller menneskene på jorden.  Alle kommer til å måtte ta et valg om hvem de vil tilbe. Ordet tilbedelse er kanskje noe uklart for oss i dag. Vi ser gjerne for oss en tilbedelse lik den vi finner hos hedningene, med ofringer og slike ting. Men for å gjøre det klart for deg og meg er tilbedelse det samme som lydighet og tjeneste. Den vi lyder den tjener vi sier Paulus. Så tilbedelse må forstås som lydighet.

Hvordan skal så hele jorden føres frem for dette valget mellom skapningen og Skaperen? Bibelen forutsier en tid da Dyret vil få økende politisk innflytelse. Fra sin autoritetsposisjon vil han tvinge folk til å lyde seg. De som nekter vil bli økonomisk boikottet og noen til slutt dømt til døden.”Han ble gitt makt til å gi ånde til dyrets bilde, slik at dyrets bilde skulle snakke, og gjøre det slik at alle de som ikke ville tilbe dyrets bilde, ble drept. Han gjør slik at alle, både små og store, rike og fattige, frie og treller, tar imot et merke på sin høyre hånd eller på sin panne, og gjør slik at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket eller dyrets navn eller tallet for hans navn ” (Åp 13,15-17). Mens Dyret søker å påtvinge lydighet med makt, advarer Gud i nåde menneskene om dyret, og oppfordrer dem til å lyde Ham som Skaper.”Og jeg så en annen engel som fløy midt på himmelen. Han hadde det evige evangeliet å forkynne for dem som bor på jorden, for hvert folkeslag, stamme, tungemål og folk, og han sa med høy røst: "Frykt Gud og gi Ham ære, for timen for Hans dom er kommet. Og tilbe Ham som gjorde himmelen og jorden, havet og vannets kilder!"  Og en annen engel fulgte etter og sa: "Falt, falt er Babylon, den store byen, fordi hun har fått alle folkeslag til å drikke av sin utukts vredes-vin." Så fulgte en tredje engel etter dem og sa med høy røst: "Hvis noen tilber dyret og hans bilde, og tar imot hans merke på pannen eller på hånden, da skal også han selv drikke av Guds vredes vin, som blir utøst ublandet i Hans vredes beger. Han skal pines med ild og svovel foran de hellige englene og foran Lammet”. (Åp 14,6-10).

Hendelsesforløpet er klart. I de siste dager vil hele verden bli klemt mellom de to kosmiske krefter. Det vil ikke bli noen nøytral eller demilitarisert sone. Alle, uten unntak, må ta en avgjørelse om hvem de vil tjene og tilbe.

Denne siste kampen er faktisk en ”Grand finale” på et langt drama som begynte i Himmelen lenge før menneskene engang ble skapt. Opphavet til dette opprøret som skapte denne ”skapning mot Skaper” krigen startet når han begjærte Skaperens trone. Lucifer, en skapt engel, mente at hans overdådige skjønnhet og intelligens kvalifiserte ham til å være en bedre herre enn hans Skaper. ”Å, at du er falt ned fra himmelen, du, strålende stjerne, morgenrødens sønn! Å, hvor du er hogd ned til jorden, du som underkuet folkeslagene! For det er du som har sagt i ditt hjerte: "Til himlene vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil sitte på forsamlingens berg, på sidene lengst borte mot nord.  Jeg vil stige opp over skyenes tinder, jeg vil bli lik Den Høyeste." (Jes 14,12-14).

I hemmelighet fremsatte han sin plan for sine engletilhengere og fikk med seg en tredjedel av englene i Himmelen. ”Og halen hans drog med seg en tredjedel av himmelens stjerner og kastet dem ned på jorden. Og dragen stod foran kvinnen som var ferdig til å føde, for å sluke Barnet hennes så snart hun hadde født det.  Hun fødte et Guttebarn som skulle herske over alle folkeslagene med jernstav. Og Barnet hennes ble tatt opp til Gud og Hans trone.  Da flyktet kvinnen ut i ørkenen, hvor hun har et sted som er gjort i stand av Gud, for at de skulle gi henne mat der i ett tusen to hundre og seksti dager. Og det brøt ut krig i himmelen, Mikael og englene hans kjempet mot dragen. Og dragen og englene hans kjempet, men de fikk ikke overtaket. Det ble heller ikke funnet plass for dem i himmelen lenger. Så ble den store dragen kastet ut, den gamle slangen, han som kalles djevelen eller Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet til jorden, og englene hans ble kastet ut sammen med ham". (Åp 12,4-9). Ved å kreve tilbedelsen som kun tilhører Skaperen, prøvde englene å tvinge seg vei til Herrens trone. Dette tvang Gud til å gjøre drastiske mottiltak, Åpenbaringen 12,7 sier: ”det ble krig i Himmelen”. For å bevare universets eksistens fjernet Gud Satan og hans engler med makt fra Himmelen.

Men dette var kun begynnelsen av Satans kampanje for å tilegne seg tilbedelse, en kampanje som ville vare i tusenvis av år og koste millioner av mennesker livet. Da han ble kastet til jorden prøvde han seg først på Adam og Eva, for å få deres tilbedelse.  Og det er ved å forstå våre første foreldres prøve på tilbedelse, at vi kan lære hvordan vi skal holde oss unna å bli tilbedere av Dyret i den siste tid.

Hvorfor åt Eva frukten på det forbudte tre? Rett og slett fordi hun ikke stolte på Gud. Hun stolte mer på slangens ord enn på hennes Skapers Ord. Adam stolte heller ikke på Gud, men ulikt Eva ble han ikke forført av djevelen. ”Og Adam ble ikke forført, men kvinnen ble forført og falt i overtredelse”. (1 Tim 2,14).  Hva var det egentlig som skjedde? Var det at de ble fristet? Var det at de åt eple fra dette treet? Var det at de i det hele tatt lot seg tiltale av djevelen? Nei, det som var deres store synd var at de var ulydige mot sin Skaper. At de ble fristet er i seg selv ikke noen synd. At de lyttet til fristeren er heller ikke noen synd i seg selv, men har veldig lett for å føre til synd. Synden ble først et faktum da det ble en viljestyrt handling. Det var når Eva bestemte seg for å ta dette berømte eplet fra det forbudte treet at synden ble et faktum. Adams avgjørelse om å ete av eplet var også et bevisst, avgjort valg. Han kunne ikke tenke seg et liv uten Eva. Og enda verre, han kunne ikke stole på at Gud kunne komme med en akseptabel løsning på Evas ulydighet, som ville gjøre ham lykkelig i all evighet.

Våre første foreldres misstro førte dem inn i ulydighet. Og deres ulydighet ble en tilbedelses handling til slangen. Du skjønner det, at tilbedelse og lydighet er egentlig samme sak. ”Vet dere ikke at når dere stiller dere fram som tjenere til lydighet mot noen, er dere tjenere under den dere lyder, enten det er under synden som fører til døden, eller det er under lydigheten som fører til rettferdighet?”. (Rom 6,16). Når Jesus ble fristet av Djevelen til å falle ned og tilbe ham, viste Jesus oss at tilbedelsen henger uløselig sammen med tjeneste og lydighet. ”Da sa Jesus til ham: "Bort med deg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og Ham alene skal du tjene." (Matt 4,10).

Da Adam og Eva stolte på løgnene til slangen mer enn befalingen til Gud, begynte de med tilbedelse av det skapte. De tilba egentlig Dyret. Den siste konflikt i verden fører menneskene tilbake til Adam og Evas første prøve. Kommer de til å tilbe og adlyde Dyret eller tilbe og adlyde Skaperen? Både den første og den siste prøven i denne verdens historie inneholder de samme elementer, slangen med sine løgner, tilbedelse, lydighet eller ulydighet, og straffen som er utestengelse fra Herrens herlighet. Menneskehetens sti tilbake til livets tre gjenspeiler våre første foreldres, og passerer gjennom den samme prøve: stoler vi nok på Gud så vi adlyder Ham? Bare de som stoler på Gud så de adlyder Ham vil få gå gjennom perleporten. ”Salige er de som gjør Hans bud, slik at de kan ha rett til livets tre og kan komme inn gjennom portene til Staden”. (Åp 22,14)

Adam og Evas tilbedelse la grunnlaget for all falsk tilbedelse. Om du gransker all falsk religion vil du finne at den er basert på misstro og ulydighet til Gud. Paulus sier dette: ”For selv om de kjente Gud, æret de Ham ikke som Gud, eller takket, men de ble tomme i sine tanker, og deres dåraktige hjerte ble formørket. Mens de gjorde krav på å være vise, ble de bare dåraktige, og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet med et bilde gjort lik et forgjengelig menneske, og bilder av fugler, firbeinte dyr og krypdyr. Derfor overgav Gud dem også i deres hjerters lyster til urenhet, slik at de vanærer sine legemer seg imellom. De byttet ut Guds sannhet med løgnen og tilbad og tjente skapningen i stedet for Skaperen, Han som er velsignet i all evighet. Amen”. (Rom 1,21-25). Når som helst vi kjenner en Bibelsk sannhet og nekter å adlyde den med et takknemlig hjerte, tilber vi skapningen i stedet for Skaperen. Vi har satt vår egen mening og følelser høyere enn Skaperens åpenbarte vilje.

Den tiden vi nå lever i har normalisert denne falske selvtilbedelses religionen. Vi har til og med et navn på den, humanisme. Sekulær humanisme. For tusenvis av år siden forutsa Gud denne humanistiske bevegelsen. Den er symbolisert både som ”kongen fra sør” i Daniel 11,40 ”Men i endetiden skal kongen i Sør gå til krig mot ham. Kongen i Nord skal storme imot ham med vogner, hestefolk og mange skip. Han skal komme inn i landene, skylle over dem som en flom og dra gjennom”.  Og som dyret fra dypet i Åpenbaringen 11,7-10 ”Når de har fullført sitt vitnesbyrd, skal dyret som stiger opp fra avgrunnen, gå til krig mot dem, seire over dem og drepe dem. Og de døde legemene deres skal ligge på gaten i den store byen, som i åndelig mening kalles Sodoma og Egypt, hvor også vår Herre ble korsfestet. Så skal mennesker fra folkene, stammene, tungemålene og folkeslagene se de døde legemene deres i tre og en halv dag, og de skal ikke tillate at de døde legemene deres blir gravlagt. Og de som bor på jorden, skal glede seg over dem, de skal være lykkelige og sende gaver til hverandre, for disse to profetene hadde plaget dem som bor på jorden”.

Da den franske revolusjonen oppfylte denne profeti, innsatte den menneskets resonering, og etablerte grunnlaget for en sekulær humanistisk erstatningsreligion. Troen på at menneskets resonering er god nok til å besvare livets mest grunnleggende spørsmål og behov, og at det ikke er noen Gud eller moralske absolutter, formet humanismens grunn. Dette trossystem har stort sett kontrollert menneskenes avgjørelser fra 1790 årene til i dag. I følge Åpenbaringen 11,8 (Og de døde legemene deres skal ligge på gaten i den store byen, som i åndelig mening kalles Sodoma og Egypt, hvor også vår Herre ble korsfestet.), var det to nøkkelkarakteristikker, Egypts ateistiske mangel på tro på den sanne Gud, og Sodomas umoral. Sekulærhumanismes ateisme og umoral har fått en sterk posisjon i dag. Humanismen kontrollerer også regjeringenes programmer, høyere utdannings institusjoner, barne og ungdomstrinnene på skolene, den homoseksuelle bevegelse, osv. Konsekvensene er at verden nå tas av den samme degraderende storm som Frankrike gjorde i starten av sin revolusjon. På grunn av manglende moralske fibre revner nå verden i sømmene. 

Dagens epidemi av homoseksualitet, hor, kriminalitet og andre uverdige handlinger skulle ikke overraske oss. Bibelen sier at dette er det uunngåelige resultat av å heve menneskets resonering over Guds sannhet. ”Og ettersom de ikke fant noen verdi i å holde seg til Gud i sin erkjennelse, overgav Gud dem til et uverdig sinn, så de gjør de ting som ikke sømmer seg.  De er fulle av all slags urettferdighet, seksuell umoral, usselhet, grådighet og ondskap. De er fulle av misunnelse, mord, strid, svik og falskhet. De ble slike som setter ut rykter, baktalere, gudshatere, voldsmenn, stolte, skrythalser, de finner på all slags ondt, de er ulydige mot foreldre, uforstandige, upålitelige, uten naturlig kjærlighet, de vil ikke tilgi, de er ubarmhjertige. Disse kjenner Guds rettferdige dom, og de vet at de som driver med den slags, fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare det samme selv, men de gir også sin støtte til andre som gjør det. (Rom 1,28-32)

 

Heller ikke den kristne menighet har unngått innflytelsen fra humanismen, den . Den Religiøs Humanisme.Evangelisk Lutherske kirken i USA har i sitt dokument; Menneskelig seksualitet og den kristne tro” fra desember 1991, utfordret sine medlemmer til å evaluere forhåndsdømming mot homoseksuelle, og påstår at; ”hva vi finner personlig støtende er ikke nødvendigvis syndig”. Videre sier det; ”Vi må skille mellom moralske dommer angående like-kjønns seksuell aktivitet i Bibelske tider og i vår egen tid”.

Komiteen prøvde ved dette dokumentet i utgivelsen av 1993 utgaven med tittelen; ”Kirken og menneskelig seksualitet, et Luthersk syn”, utgitt i oktober 1993, at ”Det ser at mange Lutheranere tar Bibelens fordømmelse av homoseksualitet bokstavelig, men komiteen oppfordrer Luteranere til å utfordre slike holdninger. Den mener at ”den ansvarlige Bibelske fortolkning” støtter aksepten og til og med velsigner likekjønnet forhold, og antyder at det den sier er at det viktigste er å ”elske din neste som deg selv”.

Den forenede Metodist kirken i USA har også hatt komiteer som har utredet spørsmålet om homoseksualitet er synd. Gjennom forslaget til å løsne på kirkens strikte holdning til homoseksualitet som ble avslått, I 1991 ble komiteen enig i at Bibelske referanser til seksuell praksis ikke skulle sees på som bindende ”bare fordi de er i Bibelen”. Den kirken som klart har distansert seg lengst fra Guds ord i denne saken er Den forende Kristi kirke. Den tillater homoseksuelle å bli ordinert til prester. På samme måte som vår egen, den norske statskirken.

Denne saken er bare en av mange i de kirkene som setter sin egen mening over Guds befalinger. Selv om disse kirkene har mange ærlige og hengivne medlemmer, er disse kirkeorganisasjonene skyldige i humanisme på linje med de sekulære. De følger rett og slett ”religiøs humanisme”. Dessverre vil de menneskene som fortsette å støtte humanismen under dekke av å være kristent, være i den gruppen som sier til Jesus på dommens dag; "Herre, Herre, har vi ikke profetert i Ditt navn, drevet ut demoner i Ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i Ditt navn?". Men da skal Jeg bekjenne for dem: "Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet!" De vil forstå for sent at religiøs humanisme ikke er nok til å redde deres sjel. ”Ikke alle som sier til Meg: «Herre, Herre,» skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør Min himmelske Fars vilje”. (Matt 7,21-23)

Et annet område som kirken har fulgt de humanistiske prinsipper er i valget av søndag som dagen for tilbedelse. Bibelen sier klart at den syvende dages Sabbat, lørdag, er dagen da Guds barn skal samles til ukentlig tilbedelse og hvile fra deres arbeid. Underlig er det at den Katolske kirke sier at lørdag er den egentlige Sabbat, og at Søndags tilbedelsen ikke er basert på Guds ord, men på menneskelige tradisjoner. (se Dyret og Babylon)

I sin bok, "Rett frem om protestantismen i dag", innrømmer Monsignor Segur at søndags helligholdelse ”ikke har noe fundament i Bibelen, men i grell kontrast til dens ord, som befaler hvile på Sabbaten, som er lørdag”. Andre katolske skribenter hevder at Sabbat betyr hvile, og er lørdag, den syvende dagen i uken. Så, hvorfor har da de kristne søndagen og ikke den dagen som nevnes i Bibelen? Den tidlige kirken endret dagen for hvile og helligholdelse fra lørdag til søndag, det hviler på autoriteten til den Katolske kirke og ikke på noe spesielt skriftsted i Bibelen. ”Vi helligholder søndagen i stedet for lørdagen fordi den Katolske kirken overførte helligheten fra lørdag til søndag”.

Selvfølgelig har de ikke-katolske deres egen forklaring på hvorfor de holder søndagen hellig. Men de historiske fakta, og Skriftens fakta er stae greier. De vitner utvetydig om sannheten i hva disse katolske skribentene påstår. Den katolske kirke endret tilbedelsesdagen, og Bibelen anerkjenner det ikke. Med all respekt for søndagsfolket, kirker og pastorer som bruker pentlydende argumenter for hvorfor det fjerde Bud (eller det tredje?, se Budene) ikke trenger å overholdes, er følgene av feil resonering, og lik spindelvev. All resonering av ulydighet som mennesker kan begå har en ting til felles. De er fundamentert på humanisme. De setter menneskers resonering over Guds enkle befalinger.

Gud vil at vi skal flykte fra humanismen. Igjen og igjen har Han advart oss mot dets dødelige innflytelse og vist hvordan den har influert kirken. Ved å bruke symbolet av et lite horn i Daniel 7, forutsa Gud at Antikrist ville være humanistisk. ”Jeg la nøye merke til hornene, og se, det var enda et horn, et lite et, som kom opp mellom dem. Tre av de første hornene ble rykket opp for å slippe dette fram. Og se, på dette hornet var det øyne som menneskeøyne og en munn som talte store ord”. (Dan 7,8).

Legg merke til at det er ikke Åndens øyne som er på dette lille horn, men et menneskes. Her aner vi at Antikrist mangler sann åndelighet, og ser livet bare gjennom menneskelige øyne. Hans kriterium for sannhet er; ”hva tror jeg” i stedet for ”hva sier Gud”. Dette er antikristelig lære.

Jesus lærte at vår vilje må ikke komme foran Guds vilje. ”Han ba til Sin Far: Han gikk litt lenger fram og falt på Sitt ansikt, bad og sa: "Min Far, hvis det er mulig, så la dette beger gå Meg forbi! Men ikke som Jeg vil, bare som Du vil!"   (Matt 26,39).

Kristne prøver å se ting fra Guds synspunkt, ”idet vi ikke retter blikket på de synlige ting, men på de usynlige. For de synlige ting er forgjengelige. Men de usynlige er evige”. (2 Kor 4,18). De baserer ikke sin avgjørelse bare på jordiske meninger, men heller på det evige Guds Ords fundament, og Guds sannhet og suverene vilje. De kristne spør bare om to ting, ”hva er Guds vilje”, og ”Hva er Hans løfter”? Så adlyder de det ene og påberoper seg det andre.

Fordi Antikrist ser ting gjennom humanistiske øyne, ledes han til noen fryktelig vågale handlinger. Han lager lover som er i opposisjon til Guds sannhet. ”Han skal tale ord mot Den Høyeste, han skal tyne Den Høyestes hellige, og skal sette seg fore å forandre tider og lov". (Dan 7,25) Det ultimate uttrykk i hans humanisme er å få oss til å tro at Guds lov er endret.

Han har spesielt angrepet de lovene som opphøyer Gud som Skaper, lover som det andre og det fjerde Bud. Det andre Bud forbyr å lage bilder, og å tilbe dem. Djevelens årelange kamp mot Skaperen har brukt dette lille horn for å angripe dette Bud. Gjennom den mørke middelalder fjernet den katolske kirken det andre Bud og introduserte bilder, ikoner, for kristendommen. I dag har katolske katekismer utelatt Bibelens andre Bud, og ved det vender de menneskene bort fra deres Skaper.

En annen lov som er endret av det lille horn er det fjerde Bud, som også opphøyer Gud som Skaperen. Det setter en ukentlig minnedag for Skaperen ved å befale tilbedelse og hvile fra sekulære handlinger på den syvende dag, lørdag. Som vi allerede har sett og også skal se senere, innrømmer pavekirken at den har iverksatt denne frekke handlingen. Pavemakten har hatt utrolig suksess med å få folk til å tro at Guds tider og Lov er endret. Det meste av den kristne verden har akseptert forandringen av den syvende dags Sabbat til den første dagen i uken, søndag.

Apostelen Paulus forsto det humanistiske grunnlaget til Antikrist, ”La ingen forføre dere på noen måte! For den Dagen kommer ikke uten at frafallet først er kommet, og syndens menneske er blitt åpenbart, fortapelsens sønn.Han er den som står imot og opphøyer seg over alt det som kalles Gud eller som blir tilbedt, slik at han sitter som Gud i Guds tempel og viser seg selv fram som om han er Gud.” (2 Tess 2,3-4). Syndens menneske, Antikrist, tar Guds plass over menigheten. Han erklærer seg selv å være Gud, og at han har makt til å innføre lærer, selv om det strider mot Bibelen. Igjen, humanisme, mennesker som setter seg selv høyere enn Gud.

Selvfølgelig har Gud folk i alle kirker og menigheter som baserer sitt liv fullt og helt i lydighet til Ham.  Han har et skreddersydd budskap for å advare alle om disse sannhets kompromisser, og angrep på Ham som Skaper. Denne advarsel er kjent som de tre Englers budskap, og finnes i Åpenbaringen 14,6-12.

Den første engels budskap befaler menneskene å tilbe Gud som skaper; ”Og han sa med høy røst: "Frykt Gud og gi Ham ære, for timen for Hans dom er kommet. Og tilbe Ham som gjorde himmelen og jorden, havet og vannets kilder!" (Åp 14,7). Gud vil at menneskene skal reversere kompromitteringen fra den mørke middelalder. Han vil at vi skal adlyde ALLE hans Bud, og spesielt de som opphøyer Ham som Skaper. Men lydighet kan ikke komme av vår egen styrke. Den må rotfestes i kjærlighet i troen på Jesus Kristus.

La oss likegodt innrømme det, lørdagen er en av de travleste dagene i uken. Underlig er det å se hvordan den onde kan hindre oss i å holde denne dagen hellig. Da jeg arbeidet med denne studien merket jeg hvordan han kunne ødelegge en hel lørdag, slik at jeg ikke fikk noen som helst tid til studiene. Til og med middagsoppvasken måtte tas dagen etter for det ble ikke tid til det på lørdagen. Hele lørdagen ble opptatt med timelige gjøremål. Konsekvensen er at det vil kreve et spesielt trosforhold til Gud for å kunne adlyde Ham og holde den hellig. For sann lydighet kan ikke gjennomføres bare ved tro på Jesus. De tre englenes budskap er kalt det evige evangelium (vers 6). Dette trefoldige budskap innbyr alle til å være rettferdige ved tro. Rettferdighet betyr egentlig ”rett handlig”, å gjøre det Gud har befalt. Denne rettferdighet må komme fra Kristus gjennom tro. Og tro er en aktiv ingrediens. Tro handler. ”Men vil du vite, du tankeløse menneske, at troen uten gjerninger er død? Ble ikke vår far Abraham rettferdiggjort av gjerninger da han ofret sin sønn Isak på alteret?  Ser du at troen virket sammen med gjerningene hans, og at troen ble gjort fullkommen ut fra gjerningene?” (Jak 2,20-22)

Tro handler gjennom kjærlighet. ”For i Kristus Jesus gjelder verken omskjærelse eller mangel på omskjærelse noe, men bare tro som er virksom ved kjærlighet”. (Gal 5,6). Hva Gud egentlig ønsker å skape gjennom de tre englenes budskap i Åpenbaringen 14 er rettferdige mennesker som har lært å elske og adlyde Ham. Guds kjærlighet må forme deres liv, og bli den styrende innflytelse i alle deres avgjørelser. De vil adlyde Gud som Skaper fordi de vet at Han elsker dem og er verdig deres tilbedelse og lydighet.

Opplevelsen av rettferdighet ved tro er det Gud krever i denne timen av verdens historie, dommens time.  Den første engelen utroper: ”Frykt Gud og gi Ham ære, for timen for Hans dom er kommet. Og tilbe Ham som gjorde himmelen og jorden, havet og vannets kilder!" Vi lever i denne dommens time som ble profetert å skje rett før Jesu andre komme.

Legg merke til at Gud vil at vi skal tilbe Ham som Skaper i dommens time. Hva betyr egentlig dette i praktisk dagligdags betydning? Peter gjør svaret klart. ”For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus. Men hvis den begynner med oss først, hva blir da avslutningen for dem som er ulydige mot Guds evangelium? Og: Hvis den rettferdige vanskelig blir frelst, hvordan går det da med den ugudelige og synderen? Derfor skal de som lider etter Guds vilje, overgi sjelene sine til Den trofaste Skaper, mens de gjør det gode”. (1 Pet 4,17-19)

Opplevelsen Gud ønsker at Hans folk skal ha i dommens time er at de i sannhet stoler på Ham som Skaper, og overlater seg selv til Ham ved å gjøre Hans vilje. Han vil at de skal være overbevist om Hans troskap, og at de skal adlyde Ham på denne overbevisning. Slike personer kalles av Gud for hellige, i Åpenbaringen 14,12. ”Her er de helliges tålmodighet. Her er de som holder fast på Guds bud og troen på Jesus”.  Guds hellige har lært av erfaring at Han holder Sine løfter. De har lært at Han elsker dem betingelseløst. Han godtar dem hvor de er, og gir dem Sin styrke til seier og lydighet. Guds hellige har roet seg i sannheten om at Gud er en trofast Skaper.

Hvordan kan vi demonstrere en slik tro og tiltro. I dagliglivet står vi alle overfor valg som vi vet er Guds vilje, men er fristet til å gjøre det motsatte. La meg illustrere det på en praktisk måte hvordan en person fremviser mangel på tro og tillit. La oss si at en person blir tilbudt en jobb med noe som ikke er i harmoni med kristne standarder. Under fristelsen resonerer han slik: ”Jeg trenger en jobb, og denne er tilgjengelig. Skal jeg ta den? Dersom jeg ikke tar den så kan jeg ikke betale regningene mine. Huset mitt kan ryke. Det vil skape unødvendig belastning på ekteskapet mitt dersom jeg er arbeidsledig. Jeg klarer meg ikke uten denne jobben”.

Denne type argumentasjon utelater den Allmektige Gud. Den fokuserer på problemet i stedet for Gud. Slik som Elisas tjener, ser den bare fienden og ikke Guds englehær som er rundt oss på alle kanter, klare til å tre inn med hjelpen og fri oss ut. (2. Kong. 6,8-17). Dessverre er mange av oss fristet til å gjøre den samme feilen. Selv om vi tilber Gud i helgene så lever vi i følge våre egne retningslinjer resten av uken.

Her er et poeng som det ofte snubles i, i denne humanistiske tiden, det er aldri akseptabelt å gå i kompromiss med sannheten. Hvorfor? Fordi å kompromisse betyr at vi ikke tror at Gud er god nok til å ta vare på oss. Det betyr at vi tenker; Han er ikke troverdig. For et vitnesbyrd vi gir om hva vi tenker om Gud når vi kompromitterer Hans sannhet!

Gud ønsker en annen rekkefølge på ting. Vi må huske på at Han vil vise oss en måte å adlyde på dersom vi venter tålmodig på Ham. Med tro, også når prøvelsene er store, vil vi kunne si: ”jeg vil vente på min Gud for at Han skal bane en vei hvorpå jeg kan adlyde Ham. I mellomtiden vil jeg ikke gå på akkord med sannheten”.

Kan vår Skaper skaffe en jobb for den arbeidsledige som ikke vil tvinge dem til å gå på akkord med sannheten?  Kan Han skaffe tilveie en kristen livsledsager til den enslige? Ja! Vår Skaper er ikke begrenset. Han har definitivt makt og ressurser. Men dessverre, alt for ofte begrenser vi Ham. Vi er utålmodige. Vi venter ikke på Herren så Han kan gi oss Sin løsning i Sin tid. Hans løsning er kanskje ikke synbar før ved Jesu gjenkomst. Men en person med ordentlig tro på Guds uendelige godhet kan være tilfredsstilt også med dette.

Dette fører oss til det viktigste punkt, det som er så viktig å forstå for alle som ønsker å unngå å tilbe dyret. Spørsmålet om hvem som vil tilbe dyret er ikke en fremtidssak. Daglig tar vi avgjørelser basert på om vi stoler på og adlyder Gud som vår Skaper. Summen av disse avgjørelsene former vår karakter. Og den endelige kampen mellom dyret og Gud vil åpenbare hvilken karakter vi har utviklet.

Fikk du med deg dette viktige poenget? Det er så praktisk og viktig at jeg ønsker å brenne det inn i dine tanker. Daglig tar vi avgjørelser basert på om vi stoler på og adlyder Gud som vår Skaper. Summen av disse avgjørelsene former vår karakter. Og den endelige kampen mellom dyret og Gud vil åpenbare hvilken karakter vi har utviklet. Det er dette Guds segl og Dyrets merke handler om.

Merket vi mottar i de siste dager, enten det er Guds segl, eller Dyrets merke, vil bli et synlig bevis på hvilke type av indre karakter vi har valgt å utvikle. De som mottar Guds segl har, ”satt til deres segl at Gud er sann” og til å stole på. ”Den som har tatt imot Hans vitnesbyrd, har bekreftet at Gud er sannferdig”.  (Joh 3,33). De har lært å stole på Gud som deres Skaper og lovgiver i de små ting i dagliglivet. Derfor er de klare for å møte større prøvelser i livet. På den andre siden, har de som mottar dyrets merke levd livene selvsentrert og i ulydighet til Gud. Dag for dag har de avfeid den stille lille stemmen til Guds overbevisende Ånd som inkonsekvent. Lite visste de at de formet sin egen skjebne ved å velge å ikke adlyde i det de den gang så på som så ubetydelig. Fordi de har fulgt dyrets prinsipper om selvsentrerthet blir det enkelt for dem å motta dyrets merke.

Ikke misforstå. Vi lever nå i en tid da våre daglige avgjørelser ikke er noen ”liten sak”. Vi har en avtale med skjebnen da vi skal få svar på hvilken karakter våre valg har vist. Akkurat nå må vi sette oss selv på veien til bevisst og overlagt å kvile oss i troen på at Gud er kjærlighet og kan adlydes. Om vi ikke bryr oss om å få erfaring, vil vi finne at vi tilber dyret sammen med de fleste i denne verden.

Det ultimate endetids uttrykk på om vi er blitt merket med Guds segl eller merket med dyrets merke vil bli manifestert i om vi holder Guds syvende dags Sabbaten eller ikke. Djevelen har spesielt tatt fore seg Guds Sabbat fordi den forkynner Guds rettigheter og autoritet som Skaper. Sabbaten blir den synlige skillelinjen mellom de som tar Gud på Hans ord, og de som følger humanismen for å resonere seg bort fra Guds krav over deres liv.

Dessverre, også blant Guds nåværende Lovoverholdene mennesker er det de som øyeblikkelig vil forkaste Sabbatens Gud, den Sabbat de nå holder. Hvordan kan skje? Det skjer fordi de ikke har gjort Gud til hersker i hele deres liv. De holder strikt Sabbaten, men det er mer i å ære Gud som skaper enn å tilbe på den riktige dagen. De som lever for selvet, enten de går i kirken på Sabbaten eller ikke, vil til sist finne seg selv i opposisjon til Sabbaten når verdens tilstand når kokepunktet, og fører dem til tidenes siste time.

Den store mengden av mennesker som vil forkaste Guds Lov i de siste dager, kommer ikke til denne avgjørelsen over natten. De har fulgt sin egen vilje i denne retning over tid. Om noen blir lurt i dette øyeblikk til å tro at siden de har kjent de store sannheter i evangeliet, Sabbaten, helligdommen, og menneskets virkelighet i døden, osv., at dette er nok for å frelse dem? Det vil det selvfølgelig ikke være dersom de på samme tid kjenner sinne, bitterhet, sjalusi. Eller ikke adlyder Gud i noe Han har åpenbart for dem. Det som er skummelt, er at vi alle kan gjøre denne fatale feil. Hvor viktig det er at vi søker Herren med hele vårt hjerte etter Hans nåde og tilgivelse, som kan gi oss en førsteklasses kjærlighet til Ham, og tro som vil adlyde uten innvendinger!

For øyeblikket lever vi i en tid da vi fritt kan følge Gud i alle ting. Relativ fred og trygghet er fremdeles vår hverdag. Åpenbaringen 7,1-4 sier at denne fredstiden er for besegling av Guds folk. Som vi allerede har sett, har seglet alt å gjøre med om vi stoler på og adlyder Gud i tro. Nå er mulighetenes dag for å roe oss ned i sannheten om at Gud er til å stole på. Vi kan adlyde Ham og Han vil ta seg av oss. Hver dag gir Han oss muligheter til å utvikle guddommelig karakter. Men vindene blåser. Trengselens tid kommer, verre enn noe menneske har sett. Da vil vår karakter åpenbares, ikke avgjøres. Dagen kommer da det ikke lenger er mulighet til å skifte standpunkt, den dagen Han refererer til i Åp 22,11 ”Den som gjør urett, la ham fortsatt gjøre urett! Den som er uren, la ham fortsatt være uren! Den som er rettferdig, la ham fortsatt være rettferdig! Den som er hellig, la ham fortsatt være hellig!". Når den dagen kommer vil våre valg være forseglet for all evighet. La oss i dag prise Gud for den daglige prøve og motgang som prøver vår tålmodighet og tro på Gud. Dette er de største velsignelser Han kan sende oss når vi tar i betraktning hva han forbereder for oss. Avslå aldri Guds forsyn. Søk Ham med hele ditt hjerte, og gå i lydighet i tro uansett prøvende omstendigheter.

Husk at ferden fra å følge Gud til å følge dyret er mer enn ett steg. Sakte og nesten umerkelig går ferden. Nesten alle ville nekte for antagelsen om at de en dag skulle komme til å tilbe dyret. Men til sist vil mange oppdage at det er en automatisk respons å tilbe dyret. Det er en uunngåelig frukt av deres sammenlagte daglige valg.

På hvilken side vil vi stå på den siste dag? Vil vi tilbe dyret eller Skaperen? Svaret avhenger av våre daglige valg når det gjelder Guds plass i våre liv. I dag er dagen for å overgi 100 prosent til Jesus, og få, gjennom lydighet, en opplevelse i å stole på Ham som Skaper. Vil vi tilbe dyret eller Skaperen. Det er vårt valg. I dag!