Standard side

En treenig Gud

Undringen over Guds natur er ikke ny, helt fra skapelsen av har der vert en trang til å forstå og forklare Ham. I Jobs bok uttaler Sofar mange menneskers utilstrekkelighet når han sier: "Kan du finne ut av Guds skjulte vesen? Kan du nå til grensen for Den Allmektige? Himmelens høyder – hva makter du? Dypere enn dødsriket – hva kan du erkjenne? Omfanget rekker utover jorden og er bredere enn havet!" (Job 11,7-9). John Wesley legger til: "Skaff meg er makk som kan forklare mennesket, så skal jeg vise deg et menneske som kan forklare Gud".

Studien om Gud er uten tvil det høyeste emne et dødelig menneske, endog kan prøve, å nærme seg eller prøve å forstå. For Gud definerer Seg Selv som en evig, og en ultimat makt, alltid nærværende, kunnskapens opphav. Dette studieområdet er dypere og høyere og bredere enn noe annet.

"For som himmelen er høyere enn jorden, slik er Mine veier høyere enn deres veier, og Mine tanker høyere enn deres tanker". (Jes 55,9). Små menneskehjerner kan aldri makte å forstå alt om den Evige Gud. Derfor må vi nærme oss dette mysterium rundt Hans person med den dypeste ydmykhet. Liksom Moses, når han kom frem for Gud måtte han ta av seg skoene og gå barføtt. "Da sa Han: "Kom ikke nær dette stedet! Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn." (2 Mos 3,5). 

La oss legge fra oss våre forutinntatte ideer, og forståelser vi har fått i våre respektive menigheter, og gå direkte til Skriften og se hva Han har valgt å åpenbare om Seg Selv. Men husk, bare Gud kan fullt ut forstå Gud. Så endog etter den mest inngående studie kan vi fremdeles ha noen ubesvarte spørsmål som vil vise seg å være et fruktbart studium endog i evigheten.

Noen sier at "Bibelen lærer at det bare er en Gud, så hvordan kan Gud være sammensatt av tre personer?" Skriften sier klart at der er bare en Gud. I mer enn 3000 år har Jødene repetert 5. Mosebok 6,4  "Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én!". Dette hellige skriftssted er blitt holdt høyt i akt og memorert av trofaste Jøder i århundrer.

Jesaia skriver ned Guds vitnesbyrd angående ham Selv.

"Så sier Herren, Israels Konge, hans Forløser, hærskarenes Herre: Jeg er den første, og Jeg er den siste. Foruten Meg er det ingen Gud. Hvem er som Jeg? La ham utrope det, gjøre det kjent, og legge det fram for Meg, fra den gang Jeg tok ut det evige folket. Og det som kommer og skal komme, la dem bare gjøre det kjent! Vær ikke redd, og frykt ikke! Har Jeg ikke latt deg høre det siden den gangen og forkynt det? Dere er Mine vitner. Er det noen Gud foruten Meg? Det er ingen annen Klippe. Jeg kjenner ingen". (Jes 44,6-8). Også Jesus lærte og sa: "Og dette er det evige livet, at de kjenner Deg, Den eneste sanne Gud, og Jesus Kristus, Ham som Du har utsendt".  (Joh 17,3). Og også Paulus skrev: "For det er én Gud og én Mellommann mellom Gud og mennesker, Mennesket Kristus Jesus". (1 Tim 2,5).

Mens de fleste troende er enige i kjernesannheten, men en opphetet debatt om dens dypere tolkning har versert gjennom kirkens historie. Betyr det at det er en person som har tre titler? Eller er det tre seperate personer som på mystisk vis blir er skapning? Er Jesus bare et godt menneske, en skapning til vår frelse, og er det bare Faderen som er Gud? Atter andre mener at Faderen og Sønnen er Gud, mens Den Hellige Ånd bare er en upersonlig kraft som gjør det de ber den om. Hver av disse motstridende tolkninger har tiltrukket deres tilhengere. La oss nå studere grunnen til disse syn og sammenlikne dem med Bibelens ord.

I det tredje århundre levde det en Liberisk prest i Rom som het Sabelius, han lærte at Gud var en enkelt person med tre titler, kjent som modalisme. Det er som at Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd bare er forskjellige titler Han kan ta på i forhold til hvilke måte Han velger å kommunisere på. Det er som vann som kan anta forskjellige former, fast form som is, flytende væske, og som gass i form av damp.

Dog er de ikke tre roller spilt av en person. Kirken så på Sabelius ideer som en motsetning til det Bibelen lærte, og han ble snart glemt. Men det er fremdeles tilhengere av hans lære i dag, kjent som "Jesus alene" læren. "Jesus alene" læren hevder at Jesus Krist ikke bare er sønnen, men også Faderen og den Hellige Ånd. Jesaia 9,6 der Messias er kalt den "evige far" er brukt for å skaffe Bibelsk understøtte for deres tro. En prest i den norske kirke skriver i en avis følgende: "påsken handler ikke om at Gud ofrer sin sønn. Den handler om at det er Gud som lider. Det er ikke slik at Gud sitter i himmelen og Jesus er på jorden, ofret av Gud. Himmelen er tom - Gud dør!" Dette er for meg skremmende lesning, at Guds trone skulle stå tom. Faktisk sier Bibelen at Gud sitter på tronen i all evighet. Og takk og lov for det. Det er faktisk ikke Gud som dør på Golgata, men vår stedfortreder. Dette for at Gud kunne straffe Synden slik Han krevde.

"Jesus alene" læren overser tydelig det faktum at Sønnen kom til jorden for å åpenbare Gud Faders karakter til en verden som svømte i et hav av åndelig blindhet. I Getsemane bad Jesus til sin far; "Og nå, Far, herliggjør Meg hos Deg Selv med den herlighet som Jeg hadde hos Deg før verden ble til. Jeg har åpenbart Ditt navn for de menneskene som Du har gitt Meg av verden. De var Dine, og Du gav dem til Meg, og de har holdt Ditt ord". (Joh 17,5-6). Jesus var den eneste som kunne åpenbare Faderen, fordi Han er bildet av Faderen, "Alle ting er overgitt Meg av Min Far, og ingen vet hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen er, uten Sønnen, og den som Sønnen vil åpenbare Ham for." (Luk 10,22).  "Han er avglansen av Hans herlighet og det uttrykte bildet av Hans vesen. Og Han holder alle ting oppe ved Sin krafts ord. Da Han ved Seg Selv hadde gjort renselse for våre synder, satte Han Seg ved Majestetens høyre hånd i det høye". (Hebr 1,3).

Da disiplene spurte Jesus hvordan Fadere var, sa Han: "Så lenge har Jeg vært hos dere, og likevel kjenner du Meg ikke, Filip? Den som har sett Meg, har sett Faderen. Så hvordan kan du si: Vis oss Faderen? (Joh 14,9). Jesus avspeilte Faderens karakter så perfekt at Han reflekterte Ham, derfor tittelen "Evig Fader". En annen årsak til at Jesus ble kalt den "Evige Far" er det at alt i denne verden er skapt gjennom Ham. Så på en måte er Jesus vår far. "Alt ble til ved Ham, og uten Ham ble ingenting til av det som ble til". (Joh 1,3). Men Jesus utførte Guds befaling og plan ved skapelsen.

"Han har i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, som Han har innsatt som arving til alle ting. Ved Ham har Han også skapt hele verden". (Hebr 1,2). I Jesaia 6,9 er eneste stedet i Bibelen der Jesus er kalt faderen. Husk på at Jesus også kaller seg menneskesønn, vår bror, vår hyrde, vår venn og vår yppersteprest. Å bygge en lære på ett bibelvers er som å bygge huset sitt på en enkelt stolpe. Bibelen skiller gjentagne ganger Faderen og Sønnen fysisk. Mens Jesus var på jorden, refererte Han til Sin Far i Himmelen. "Derfor, den som bekjenner Meg for mennesker, ham skal også Jeg bekjenne for Min Far som er i himmelen. Men den som fornekter Meg for mennesker, ham skal også Jeg fornekte for Min Far som er i himmelen". (Matt 10,32-33). Han rettet alltid Sin bønn mot Himmelen, til Faderen, og fastslo at Faderen hadde sin egen vilje. "Far, hvis Du vil, så ta dette beger bort fra Meg. Men la ikke Min vilje skje, bare Din vilje." (Luk 22,42). "Etter at Jesus hadde ropt ut med høy røst, sa Han: "Far, i Dine hender overgir Jeg Min ånd." Da Han hadde sagt dette, utåndet Han". (Luk 23,46). Og etter at Han stod opp igjen, for Han opp til Himmelen: "-----Det er Kristus som døde, ja, mer enn det, som også er oppstått, som også sitter ved Guds høyre hånd, og som også går i forbønn for oss". (Rom 8,34). Dette indikerer at Faderen er en egen person.

Faktisk så sa Jesus at Han ikke var Faderen mer enn 80 ganger. Og mer enn en gang talte Faderen til Jesus fra himmelen. "Og se, fra himmelen lød en røst som sa: "Dette er Min Sønn, Den Elskede, i Ham har Jeg velbehag." (Matt 3,17). Enten er Jesus og Faderen to seperate individer, eller så var Jesus en god buktaler.

En annen gruppe retter spørsmålet om Jesus faktisk besitter alle egenskapene til den evige Gud. De stammer fra Arius, en Aleksandrinsk prest fra 4 århundre, som så på Gud på et annet vis. Han lærte at før Han gjorde noe annet, skapte Gud en sønn som ikke var verken lik, eller tilsvarende Faderen. Ifølge denne ideen, kalt arianismen ble Jesus Kristus en overnaturlig skapning, men Han er verken fullstendig menneske eller fullt Guddommelig. Fortsatt omfavner andre en mer umoden versjon av denne læren, de setter det tilbake til tidenes morgen, at Gud Faderen hadde noen form for kosmisk intime relasjoner med den Hellige Ånd og Jesus var produktet. De resonerte slik: "Hvordan kan Han ellers kan du kalle ham sønn"
Imidlertid er disse begrepene helt i strid med undervisningen i det nye testamentet, der Jesus avsløres som den evige skaperen og ikke en skapning. "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt ble til ved Ham, og uten Ham ble ingenting til av det som ble til. I Ham var liv, og livet var menneskenes lys". (John 1:1–4). Ettersom vi sammenligner skriftens definisjoner for Gud med Bibelens betegnelse av Jesus, ser vi egenskapene til Jehova også er tilskrevet Jesus. Se på disse kraftige eksemplene:

• Han er selv-eksisterende: "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt ble til ved Ham, og uten Ham ble ingenting til av det som ble til. I Ham var liv, og livet var menneskenes lys". (John 1:1–4) "Jesus sier til ham: "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved Meg". (John, 14: 6);
• bare Gud er selv-eksisterende. "Før fjellene ble til, ja, før Du hadde dannet jorden og verden, fra evighet til evighet, er Du Gud". (Sal: 90:2).
• Jesus definerer seg selv som evig: "Jeg er Alfa og Omega, Begynnelsen og Enden," sier Herren, "Han som er og som var og som kommer, Den Allmektige." (Åp 01: 08).
• Han er, og har, evig liv: "Og dette er vitnesbyrdet: At Gud har gitt oss evig liv, og dette livet er i Hans Sønn".  (1 Joh 5,11). "Vi vet at Guds Sønn er kommet og har gitt oss forstand, for at vi skal kjenne Den Sanne. Og vi er i Den Sanne, i Hans Sønn, Jesus Kristus. Han er Den Sanne Gud og det evige livet". (1 Joh 12, 20).
• Han er allmektig: "Jeg er Alfa og Omega, Begynnelsen og Enden, sier Herren, "Han som er og som var og som kommer, Den Allmektige." ( Åp 1,8 ).
• Han skapte alle ting. "Alt ble til ved Ham, og uten Ham ble ingenting til av det som ble til". (John 1: 3). I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. (1 Mos 1: 1). "For i Ham ble alle ting skapt, de som er i himlene, og de som er på jorden, både synlige og usynlige, enten det er troner eller herredømmer, myndigheter eller makter. Alle ting ble skapt ved Ham og for Ham". (Kol 1: 16).

• Faderen kaller selv Jesus Gud. "Men til Sønnen sier Han: "Din trone, Gud, står i evigheters evighet. En rettferdighetens kongestav er Ditt rikes kongestav. (Hebr 1: 8).
• Jesus er i stand til å tilgi synd. "Da Han så deres tro, sa Han til ham: "Du menneske, dine synder er deg tilgitt." Og de skriftlærde og fariseerne begynte å tale sammen, og de sa: "Hvem er Denne som taler slike spottende ord? Hvem kan tilgi synd uten Gud alene?" (Luke 5: 20, 21);
• Bibelen sier at bare Gud kan tilgi synd. "Jeg, ja Jeg er Han som sletter ut dine overtredelser for Min Egen skyld. Dine synder skal Jeg ikke minnes mer. (Jesaja 43:25).
• Jesus aksepterte tilbedelse som i henhold til de ti bud er reservert bare Den Allmektige. "De som var i båten, kom da og tilbad Ham og sa: "Sannelig, Du er Guds Sønn." (Matt 14: 33). "Og da de gikk for å forkynne det til disiplene Hans, se, da møtte Jesus dem og sa: «Fryd dere!» Så kom de fram og grep om føttene Hans og tilbad Ham.  (Matt 28,9).
• Ved å se den oppstandne Frelseren, erkjente skeptikeren Thomas, "Åtte dager senere var disiplene Hans inne igjen, og Tomas var med dem. Jesus kom mens dørene var lukket, og stod midt iblant dem og sa: "Fred være med dere!" Deretter sier Han til Tomas: "Kom med fingeren din og se hendene Mine! Og kom med hånden din og legg den i Min side! Vær ikke vantro, men troende!" Tomas svarte og sa til Ham: "Min Herre og min Gud!" Jesus sier til ham: "Fordi du har sett Meg, Tomas, er du kommet til tro. Salige er de som ikke har sett, og likevel tror." (Joh 20:26–29).
• Selv englene tilber Jesus. "Men når Han på ny fører Den førstefødte inn i verden, sier Han: «Alle Guds engler skal tilbe Ham.» (Hebr 1: 6).

• Skriftene lærer også at bare Gud vet tankene til en manns hjerte. "da må Du høre i himmelen, på stedet der Du bor. Tilgi, gjør Din gjerning og gi enhver etter alle hans veier, fordi Du kjenner hans hjerte - for Du alene kjenner alle menneskebarns hjerter -, (1. Kong 8: 39). "og Han hadde ikke behov for at noen vitnet om mennesket. Selv visste Han jo hva som var i mennesket. (Joh 2: 25). "Natanael sa til Ham: «Hvordan kjenner Du meg?» Jesus svarte og sa til ham: «Før Filip kalte på deg, da du var under fikentreet, så Jeg deg." (Joh 1: 48).
• Gjennom ånd er Jesus allestedsnærværende. "Og se, Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. Amen". (Mat 28:20). "for Jeg er med deg, og ingen skal angripe deg eller skade deg. For Jeg har mye folk i denne byen." (Apg 18: 10).
• Han har makt til å gi liv, og oppreiste selv seg. "Ingen tar det fra Meg, men Jeg gir det av Meg Selv. Jeg har makt til å sette det til, og Jeg har makt til å ta det igjen. Dette budet har Jeg fått av Min Far.» (John 10: 18). "Jesus sa til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på Meg, skal leve selv om han dør. (John 11: 25).

Derfor, ved å vurdere de primære definisjonene av Gud, og se at Jesus passer hver og en av disse definisjonene, selvfølgelig, Jesus må være evig Gud. Den egenskapen er Gitt Ham av Gud.

Selv Jesu fiender forsto og erkjente Hans krav om likheten med Faderen. Når han proklamerte frimodig, "Jeg og Faderen er ett," De jødiske lederne var rasende og forsøkte å drepe ham. De forsto tydeligvis at Jesus hevdet å være Gud selv. "Jeg og Faderen, Vi er ett." Da tok jødene igjen opp steiner for å steine Ham.  Jesus svarte dem: «Mange gode gjerninger fra Min Far har Jeg vist dere. For hvilken av disse gjerningene steiner dere Meg?» Jødene svarte Ham og sa: «For en god gjerning steiner vi Deg ikke, men for gudsbespottelse, og fordi Du som er et Menneske, gjør Deg Selv til Gud."  (Joh 10: 30, 33).
Jødene selv forsøkte å steine Kristus da han påtok Seg tittelen "Jeg er", som Jehova brukte ved den brennende busken. Jesus sa til dem: "Jesus sa til dem: "Sannelig, sannelig sier Jeg dere: "Jeg er" før Abraham var." sannelig, sier jeg til dere, før Abraham var, jeg." Da tok de opp steiner til å kaste på ham. men Jesus gjemte seg og gikk ut av templet, går gjennom midt i dem, og så forbi" (Joh 8: 58).
Jødene forsto at Jesus hevdet likhet med Gud, da han sa: "Min Far arbeider fortsatt, også Jeg arbeider.» Derfor forsøkte jødene enda mer å få Ham drept, fordi Han ikke bare brøt sabbaten, men også sa at Gud var Hans Far, og gjorde Seg Selv lik Gud". (John 5: 17, 18).

Det er bare tre konklusjoner en kan lese ut av disse versene. Enten var Jesus sinnssyk, eller en løgner da han gjorde disse opprørende krav. Dette er uakseptable alternativ. Den tredje muligheten er at han ytret en absolutt sannhet. For en kristen som godtar Kristi stedfortredene død på korset, er bare det tredje alternativet holdbart. For en løgner eller forvirret mann kunne ikke være rettferdig nok til å være vår frelser.

Trolig er det mest allmenne kristne syn på Gud kjent som "Treenigheten". Denne troen lærer at Guddommen består av tre individuelle personer som har eksistert sammen fra evighet og kalles Faderen, Sønnen (Jesus Kristus) og Den Hellige Ånd. Hver enkelt har det opprinnelige, udelte egne liv. De er alle likestilte i vesen, karakter og formål. De er ikke tre "guder", men én Gud i en kombinasjon av de tre individuelle personene. "For det er én Gud og én Mellommann mellom Gud og mennesker, Mennesket Kristus Jesus".  (1 Tim 2,5)

Noen har sett på treenighetslæren som kjetteri, fordi de hevder den villfarne middelalderkirken var først til å introdusere det. Faktisk, for å distansere seg fra den katolske versjonen av treenigheten, foretrakk mange protestantiske ledere fra 1800-tallet det mer Bibelske begrepet "Guddommen" når det refereres til den treenige Gud.
Imidlertid, bare fordi en frafallen kirke tror på Treenigheten, eller noen andre doktriner for saks skyld, betyr det ikke automatisk at den det ubibelsk. En holdning er ikke rett bare fordi noen av de tidlige kirkeledere hevdet det. Selv apostlene misforsto Jesu første komme. Lærens ekthet må være basert på Bibelsk autoritet, og ikke på hvem som forsvarer det eller avviser det.
Det gamle testamentet var skrevet lenge før den kristne kirken eksisterte, frafallen eller sann, og den lærer det er tre personer i Guddommen. Jesaja sier om Forløseren, som er Jesus Kristus i det nye testamentet: "Men da tidens fylde kom, utsendte Gud Sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for å kjøpe fri dem som var under loven, for at vi skulle få del i barnekåret". (Gal 4: 4, 5), "Herren Gud og hans ånd", var ansvarlige for å sende Ham på Hans forløsningsoppdrag "Kom nær til Meg og hør dette: Fra begynnelsen har Jeg ikke talt i det skjulte. Den gang det skjedde, var også Jeg der. Nå har Herren Gud sendt Meg sammen med Sin Ånd. Så sier Herren, din Forløser, Israels Hellige: Jeg er Herren, din Gud, som lærer deg det som er til gagn, som leder deg på veien du skal gå. (Jesaja 48:16, 17).

Navnene på Gud avslører dimensjonene av Hans natur. Gud har for vane å bruke ulike navn til å beskrive en persons karakter. Jacob fikk hans navn som betyr "svindler" når han bedro sin bror ved å stjele sin fars velsignelse fra sin bror Esau. "Men han sa: «Din bror kom med svik og tok fra deg velsignelsen din.» Esau sa: «Er det ikke med rette han kalles med navnet Jakob? For disse to gangene har han overlistet meg. Han tok fra meg førstefødselsretten min, og se nå, han har tatt fra meg velsignelsen min.» Og han sa: «Har du ikke holdt av en velsignelse til meg?» (1 Mos. 27:35, 36). Ved sin omvendelse, kjempet Jacob med engelen og insisterte på Guds velsignelse. Så ble hans navn endret til "Israel", som betyr "en prins med Gud". "Han sa: "La Meg gå, for dagen gryr." Men han sa: "Jeg lar Deg ikke gå uten at Du velsigner meg!"  Så sa Han til ham: "Hva er ditt navn?" Han sa: "Jakob." Og Han sa: "Jakob skal ikke lenger være ditt navn, men Israel*. For du har kjempet med Gud og med mennesker, og vunnet." (1 Mos 32:26–28).
På samme måte forteller Guds navn i Genesis og andre steder, storheten på vår skaper. "Så sa Gud: «La Oss gjøre mennesker i Vårt bilde, etter Vår lignelse. De skal ha råderett over fiskene i havet, over fuglene i luften og over feet, over hele jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden.»  (1 Mos 1: 26). Det hebraiske ordet her for Gud er Elohim. Det er et substantiv i flertallsform som brukes mer enn 2700 ganger i det gamle testamentet. Dette betyr at de inspirerte forfatterne foretrakk å bruke Elohim omtrent 10 ganger mer enn i entall "El" når de beskrev Gud. Selv i det Gamle Testamentet, i boken av Daniel, ser vi et bilde av Faderen og sønnen som to separate personer. "Jeg så i de nattlige synene, og se, En som var som Menneskesønnen kom med himmelens skyer! Han kom bort til Den gamle av dager, og de førte Ham fram til Ham". (Dan 7: 13). Menneskesønnen, Jesus, er sett kommende frem for "den gamle av dage" som tydeligvis er Gud Fader.
Det nye testamentes skrifter er overrislet med dette konseptet til en Gud med tre forente, fullt guddommelige personer. Apostelen Paulus skrev at det var tre guddommelige personer: "Det er ett legeme og én Ånd, slik som dere ble kalt i ett håp ved deres kall, det er én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far, Han som er over alle og gjennom alle og i dere alle". (Ef 4:4–6).
Paulus refererte ofte til tre separate personer av Guddommen. "Alle de hellige hilser dere. Herren Jesu Kristi nåde og Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle! Amen". (2 Kor 13,13). "Hvor mye mer skal ikke da Kristi blod, Han som ved en evig Ånd bar Seg Selv fram uten lyte for Gud, rense deres samvittighet fra døde gjerninger så dere kan tjene den levende Gud?" (Hebreerne 9: 14).
Åpenbaring begynner med å introdusere de tre personene av Guddommen. "Nåde være med dere og fred fra Ham som er og som var og som kommer, og fra de sju ånder som er foran Hans trone, og fra Jesus Kristus, det troverdige vitne, Den førstefødte av de døde og Herskeren over kongene på jorden. Han som elsket oss og renset oss fra våre synder i Sitt eget blod, og som har gjort oss til konger og prester for Sin Gud og Far – Ham tilhører æren og herredømmet i all evighet! Amen". (Åp 1:4–6).
I tillegg kan vi tydelig se tre enkelte personer i dåpen av Jesus. "Da Jesus var blitt døpt, kom Han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg for Ham, og han så Guds Ånd fare ned som en due og komme over Ham. Og se, fra himmelen lød en røst som sa: "Dette er Min Sønn, Den Elskede, i Ham har Jeg velbehag." (Matt 3: 16, 17).
Hvis Jesus er den eneste personen i Guddommen, hvor kom stemmen fra som sa, "Dette er min elskede sønn" gjorde Han seg til en røst fra himmelen, en due som svevde ned fra himmelen, og en kropp ved bredden av elven? Nei. Dette var ikke bare en smart handling av hellig røyk og fatamorgana, men heller en kongelig gjenforening som avslører sannheten om treenigheten. Og på toppen av dette, er det gjennom disse tre personers myndighet at vi har i oppdrag å døpe. "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, i det dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn," (Matteus 28: 19).

De fleste av forvirringene om hvor mange vesener det er Guddommen springer ut av en enkel misforståelse av ordet "ett." Enkelt sagt, betyr "ett" i Bibelen ikke alltid at numerisk antall. Avhengig av konteksten, kan "ett" ofte bety enhet.
Vi ser dette prinsippet ble etablert veldig tidlig i skriften. "Derfor skal en mann forlate sin far og mor og være knyttet til sin hustru, og de skal være ett kjød." (1 Mos 2,24,). "Ett kjød" her betyr ikke at et ektepar skal smelte inn ett menneske etter bryllupet deres, men heller de er å bli forent i én familie. Jesus ba at apostlene ville være ett, og sier, "Og den herlighet som du har gitt mig, den har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett, Jeg i dem, og du i mig, for at de skal være fullkommet ett, så verden kan kjenne at du har utsendt mig og elsket dem, likesom du har elsket mig." (Joh. 17: 22, 23).
Vi må huske på at Moses sa: "Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er en". (5. Mos. 6: 4). Israel var omgitt med polyteistiske nasjoner som tilba mange guder og stadig var involvert i smålig krangling og rivalisering. Mens den Gud som skapte, er sammensatt av tre separate vesener som er perfekt forent i sin gjerning for frelse og opprettholde sine skapninger. For som Ånden utfører både Farderns og Sønnens vilje, er det Åndens vilje også.

Nesten alle skriftene som er brukt av de som avviser treenigheten for å skildre Jesus som en "mindre Gud" springer ut fra en grunnleggende manglende evne til å forstå inkarnasjonen. Jesus, Guds sønn, la til side eller tildekket den fulle dimensjon av Sin guddommelighet, da han kom til jorden. Hvordan kunne han ellers leve som Gud blant mennesker. "For det som var umulig for loven, idet den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud, idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet," (Rom 8: 3).
"For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at da Han var rik, ble Han fattig for deres skyld, for at dere ved Hans fattigdom skulle bli rike." (2 kor 8: 9).
"La dette sinn være i dere, som også var i Kristus Jesus. Han som var i Guds skikkelse, holdt det ikke for et tilranet gode å være lik Gud, men Han uttømte Seg Selv, tok på Seg en tjeners skikkelse og kom i menneskers likhet. Og da Han i sin framtreden var funnet som et menneske, fornedret Han Seg Selv og ble lydig til døden, ja, til døden på korset." (Filipperne 2: 5-8).
Vi har også tydelig sett at før og etter hans inkarnasjon, har Jesus strålt med utildekket guddommelig herlighet. "Og nå, Far, herliggjør Meg hos Deg Selv med den herlighet som Jeg hadde hos Deg før verden ble til." (John 17: 5). "Men vi ser Jesus, Han som ble gjort lite ringere enn englene, for at Han skulle lide døden, kronet med herlighet og ære, for at Han, ved Guds nåde, skulle smake døden for alle." (Hebreerne 2: 9).
Hvis Gud Sønnen ikke hadde tilslørt Sin herlighet da han kom til jorden, kunne mennesket ikke tålt hans strålende tilstedeværelse, mye mindre lært fra hans eksempel.

La oss nå gå litt dypere inn på hellig grunn. Når vi betrakter mysteriert Guddommen, legger vi merke til at det synes å være en orden av myndighet mellom de tre personer i Treenigheten. Det er Faderen som er anerkjent som den ultimate autoriteten. "Men dere tilhører Kristus, og Kristus tilhører Gud." (1 Kor 3: 23). "Men jeg vil dere skal vite at hver manns hode er Kristus, kvinnens hode er mannen, og Kristi hode er Gud." (1 Kor 11: 3). Sønnen mottar stadig Hans herlighet, kraft, tronen og privilegier som dommer, fra Faderen "Faderen elsker Sønnen og har gitt alt i Hans hånd". (John 3: 35) "For slik som Faderen vekker opp de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende dem Han vil. For Faderen dømmer ingen, men Han har overgitt hele dommen til Sønnen, for at alle skal ære Sønnen, slik de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Faderen, som sendte Ham".(Joh 5,21-23).

Det var faktisk Gud Fader som "gav" sønnen. Faktisk, mens det ikke kan være galt, er vi aldri blitt oppfordret til å be til Jesus eller Ånden, men i stedet er vi oppfordret til å be til Faderen i sønnens navn. Bare fordi Faderen synes å ha øverste autoritet, minsker ikke på noen måte guddommeligheten til Jesus og Ånden. Jesus gir av Sin autoritet til å komme frem for Faderen til oss.  
Blant de tre medlemmene av Guddommen ser vi ikke en lyst til dominans, eller kamp for anerkjennelse, eller makt. I stedet er det motsatte tilfelle. Faktisk, synes Faderen, Sønnen og Ånden alltid å prøve å opphøye og forherlige hverandre. Faderen ønsker å forherlige Sønnen. Sønnen ønsker for å forherlige Faderen, og Ånden ønsker å forherlige Faderen og sønnen (John 17: 1, 5; John 16: 14; John 13: 31, 32).

Egentlig er det svært enkelt for oss å forstå guddommen gjennom det norske ordet "Treenighet". Det betyr jo at de tre er enige, derfor er de som "ett". Faderen er Gud, alene Gud. Kristus er Sønnen, og alene Sønnen. Og Ånden er alene ånden. De er tre som inngår i Guddommen, men bare en er Gud. I Jes 42,1 står det slik:  "Se! Min tjener som Jeg holder oppe, Min Utvalgte, i Ham har Min sjel velbehag! Jeg har lagt Min Ånd på Ham. Han skal føre retten ut til hedningefolkene". Vi tar med noen fler bibelvers som viser Jesu stilling overfor Gud.

"Nå sier Herren, Han som formet Meg til Sin tjener fra mors liv, for å føre Jakob tilbake til Seg, så Israel skal samles hos Ham. For Jeg har fått ære i Herrens øyne, og Min Gud er Min styrke." (Jes 49,5) 

"Se, Min Tjener skal gå fram i visdom. Han skal opphøyes, bli oppløftet og være meget høy." (Jes 52,13)

"Fordi Hans sjel har hatt møye, skal Han se det og mettes. Ved at de kjenner Ham, skal Min rettferdige Tjener rettferdiggjøre mange, for Han har båret deres misgjerninger". (Jes 53,11)

"Hør, Josva, du yppersteprest, du og dine brødre som sitter framfor deg, for de mennene er et tegn som gir forvarsel. For se, Jeg fører fram Min Tjener, Spiren". (Sak 3,8)

"En disippel står ikke over sin mester, og en tjener er heller ikke over sin herre". (Matt 10,24)

"Se! Min Tjener som Jeg har utvalgt, Min Elskede som Min sjel har velbehag i! Jeg vil legge Min Ånd på Ham, og Han skal forkynne rett for hedningefolkene". (Matt 12,18)

Det er vel ikke noen tvil om hvem denne Tjeneren er som beskrives i disse versene. Det er Jesus, Guds sønn, som er tjener for den allmektige Gud. Du synes kanskje at dette nedgraderer Jesus. Det er ikke tilfellet, det opphøyer Gud. Jesus selv sier det slik: "Alle ting er overgitt til Meg av Min Far, og ingen kjenner Sønnen uten Faderen. Heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen og den Sønnen vil åpenbare Ham for". (Matt 11,27). Har Jesus fått det av noen, må noen ha myndighet til å gi det til Ham. Derfor er Gud den eneste Gud, og Jesus Hans tjener. "Da svarte Jesus og sa til dem: "Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av Seg Selv, men bare det Han ser Faderen gjøre. For det Han gjør, gjør Sønnen likedan". (Joh 5,19)

"Jeg kan ikke gjøre noe ut fra Meg Selv. Etter det Jeg hører, dømmer Jeg. Og Min dom er rettferdig, for Jeg søker ikke Min Egen vilje, men Faderens vilje, Han som har sendt Meg". (Joh 5,30)

"Så sa Jesus til dem: "Når dere opphøyer Menneskesønnen, da skal dere vite at Jeg er Den Jeg er, og at Jeg ikke gjør noe av Meg Selv. Men Jeg taler alt slik som Min Far lærte Meg". (Joh 8,28)

"Jeg taler det Jeg har sett hos Min Far, og dere gjør det dere har sett hos deres far."(Joh 8,38).

Det er på dette plan Jesus fikk sin styrke til å overvinne syndens fristelser da Han var her på Jorden som menneske. Han var helt underlagt Guds vilje. Det Gud vil er det Jesus vil. Derfor er de "ett", de er enige.

Jesus sees også på som Guds tjener i følge følgende vers.

”Se! Min tjener som Jeg holder oppe, Min Utvalgte, i Ham har Min sjel velbehag! Jeg har lagt Min Ånd på Ham. Han skal føre retten ut til hedningefolkene”. Jes 42,1

 ”Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort Sin Tjener Jesus, Han som dere overgav og fornektet overfor Pilatus, som var fast bestemt på at han ville løslate Ham.” Apg 3,13

Her i disse to versene ser vi at Jesus var Guds tjener og ikke Hans like. Og i åpenbaringsboken leser vi følgende: ”Og jeg falt ned ved føttene hans for å tilbe ham. Men han sa til meg: "Se til at du ikke gjør det! Jeg er en medtjener sammen med deg og dine brødre, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe! For Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd." Åp 19,10

 Og: ”Da sa han til meg: "Se til at du ikke gjør det! For jeg er en medtjener sammen med deg og dine brødre profetene og dem som tar vare på ordene i denne boken. Gud skal du tilbe." Åp 22,9

Hvorfor jeg tar med dette? Jo fordi det i dag nesten utelukkende blir bedt til Jesus. Jesus blir opphøyet og tilbedt, noe Bibelen ikke oppfordrer til. Herren din Gud skal du tilbe. Ja men, sier mange, Gud og Jesus er jo ett! Ja, men de er ikke samme ”person” men Jesu vilje er Guds vilje, Jesu handlinger er Guds handlinger, fordi Jesus er så fullstendig tjener, så fullstendig fullkommen i lydighet til Gud, at han tjener Gud i ypperste forstand.

Herren Gud skal vi tilbe, giveren, ikke den gaven Han gav oss til frelse, den skal vi absolutt takke for og tro på.

Den Hellige ånd er på samme vis en tjener for Den Allmektige Gud. Den utfører villig det oppdrag Den har fått. "På samme måten hjelper også Ånden oss i våre svakheter. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden Selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes med ord". (Rom 8,26)

(1 Kor 2,10) "Men Gud har åpenbart det for oss ved Sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, ja, også Guds dybder".

(2 Kor 1,22) "Han har også beseglet oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter".

 (Ef 3,5) "Denne hemmeligheten ble ikke gjort kjent for menneskenes barn i tidligere slekter, slik den nå ved Ånden er blitt åpenbart for Hans hellige apostler og profeter",

 (1 Tim 4,1)"Ånden sier uttrykkelig at i de siste tider skal noen forlate troen og vende sin oppmerksomhet mot forførende ånder og demoners læresetninger".

 (1 Joh 5,6)"Han er den som kom ved vann og blod - Jesus Kristus. Ikke bare med vann, men med vann og blod. Og Ånden er den som vitner, for Ånden er sannheten".

 (1 Joh 5,8) "Og det er tre som vitner på jorden:* Ånden, vannet og blodet. Og disse tre er ett".

 (Åp 22,17) "Og Ånden og bruden sier: "Kom!" Og den som hører, skal si: "Kom!" Og den som tørster, skal komme! Og hver den som vil, skal ta livets vann for intet"!

En annen klasse av oppriktige kristne mener at mens Far og Sønn er virkelig distinkte personer, ser de bare på den Hellige Ånd som en kosmisk kraft, eller essensen, en upersonlig maktkanal eller sendebud for å tjene Far og Sønn.

Vi kan være enige om at den Hellige Ånd synes å være det vanskeligste medlemmet av Guddommen å definere. Han er noen ganger kalt den Hellige Ånd, som etterlater folk med bilde av noe "spooky". Skriftene sammenlikner Ham med alt fra vind og brann, til en due, vann, og til og med en forsvarsadvokat!
Men når vi ser på de ulike funksjonene til den hellige ånd, kan vi raskt se Han har alle egenskapene til en separat og distinkt, intelligent, person.
Den Hellige Ånd fører og leder. "Men når Han, sannhetens Ånd, kommer, skal Han veilede dere til hele sannheten. For Han skal ikke tale ut fra Seg Selv, men det Han hører skal Han tale. Og Han skal forkynne dere de ting som skal komme. " (Joh. 16: 13).

Det er sant at et kart eller GPS kan lede deg, men ingen kaller et kart for "han." Det ville ha vært veldig enkelt for Jesus å bare si, "Når det gjelder", men Jesus kalte den Hellige Ånd for "Han" mer enn 15 ganger. Hvorfor ville Gud bruke så mye krefter på å vise Sin egen iboende kraft i den grad at personifiserte følelser, tanker og tale uavhengig av seg selv?
Den hellige ånd trøster også. "Og Jeg vil be Faderen, og Han skal gi dere en annen Talsmann, for at Han skal bli hos dere til evig tid," (John 14: 16).

Jeg har aldri sett et ensomt barn løpe til en støvsuger for å bli trøstet, bare intelligente vesener kan tilby trøst. Jesus lovet før Hans himmelfart at Han skulle sende en annen hjelper. "Paraclete" er det greske ordet som betyr en mangesidig personlig rådgiver, talsmann, hjelper, Trøster, alliert og tilhenger (John 14: 16, 17: 26; 15: 26-27; 16: 7-15). Dette er alle trekk som vanligvis hører til en person eller en venn. Hvis den Hellige Ånd bare er Guds aktive kraft, så er John 16: 7, 8 tull: "Likevel sier Jeg dere sannheten. Det er til det beste for dere at Jeg går bort. For hvis Jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men hvis Jeg går bort, skal Jeg sende Ham til dere. Når Han kommer, skal Han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom". Det er åpenbart fra denne teksten at den Hellige Ånd ville være mer personlig tilstede etter at Jesus for opp til Himmelen. Hvis den Hellige Ånd er ren energi, er det rett og slett ingen forklaring eller logikk i hvorfor han ikke ville komme med mindre Jesus dro.

Den hellige ånd kan selv bli bedrøvet (Efeserne 4: 30). Biler har mange unike egenskaper og særegenheter. Til tider, kan de selv synes å ha en "personlighet". Men motor kjøretøy kan ikke være bedrøvet. Heller ikke kan de snakke, som den Hellige Ånd gjør. "Da sa Ånden til Filip: «Gå bort og hold deg ved denne vognen!" (Apg 8: 29). Dataprogrammer eksisterer som kan reprodusere tale, men de ikke kan opprette inspirert tanke. De hellige skrifter var inspirert av den Hellige Ånd. "For aldri er noen profeti kommet fram ved et menneskes vilje, men Guds hellige mennesker talte drevet av Den Hellige Ånd." (2 Peter 1: 21).
Vi har også lest i åpenbaring 1: 4, 5, en bønn om nåde og fred fra Faderen, Ånden og Jesus Kristus. Vi må spørre, ville Johannes ha satt Ånden mellom Faderen og Sønnen hvis han ikke hadde sett på Ånden som en guddommelig intelligens på samme måte som de er?
Hvis den Hellige Ånd bare er en guddommelig kraft, så hvorfor er det enda mer utilgivelig å spotte den Hellige Ånd, og enda mer dødelig, enn å tale mot Sønnen "Derfor sier Jeg dere: Hver synd og bespottelse skal menneskene bli tilgitt, men spott mot Ånden skal ikke menneskene bli tilgitt. Den som taler et ord mot Menneskesønnen, får det tilgitt. Men den som taler imot Den Hellige Ånd, skal ikke få det tilgitt, verken i denne tidsalder* eller i den kommende." (Matt. 12: 31, 32). Per definisjon er blasfemi "en foraktelig eller spottende handling, ytring, eller skrift mot Gud." Ved denne enkle forklaring, må den hellige ånd være en person! Dette er også hvorfor Peter sa at å lyve for den Hellige Ånd er å lyve for Gud. (Apg 5: 3, 4).

Den hellige ånd kan være et vitne: " Men Den Hellige Ånd vitner også om dette for oss. For etter at Han tidligere hadde sagt:" (Hebr. 10: 15). I en domstol i verden, kan bare levende vesener kalles vitner. Til slutt sies det at Hellige Ånd har sitt eget sinn: "Han som gransker hjertene, vet hva Åndens sinnelag er, for Han går i forbønn for de hellige etter Guds vilje".  (Rom. 8: 27).
Vi kan tydelig se den Hellige Ånd ikke er bare en styrke, men den tredje guddommelige personen i Guddommen. Selv om Han er en ånd, har Han alle kjennetegn av en individuell person. Ånden er tydelig fremstilt som et vesen som taler, lærer, guider, gjør valg, vitner, trøster og kan være bedrøvet. "Alle de hellige hilser dere. Herren Jesu Kristi nåde og Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle! Amen." (2 Kor 13,13).

Sannheten om treenige Gud kan også finnes i evangeliet seg selv. Kort sagt, når vi tenker på Johannes, leser vi: "Vinden blåser dit den vil, og du hører lyden av den, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den går hen. Slik er hver den som er født av Ånden." (Joh 3,8)

(Joh 3,13) "Ingen har steget opp til himmelen, bortsett fra Han som kom ned fra himmelen, det er Menneskesønnen, som er i himmelen".

(Joh 3,16) "For så har Gud elsket verden at Han gav Sin Sønn, Den Énbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv".

Men det er særlig på Golgata at læren om treenigheten eksploderer med mening, og blir mer enn tverrkirkelig kjekling. Før jordens skapelse snakket den treenige Gud om muligheten til menneskets opprør og fall. Gjennom linsen av guddommelige forutviten så Han terroren som ville føre til syndens voldtekt av verden. Og der, før mennesket ble dannet, ble det besluttet at Jesus ville forlate tronen i himmelen og bli menneskehetens erstatning. Jesus var "men med det dyrebare Kristi blod, som av et lam uten lyte og uten flekk. Dette ble Han utsett til på forhånd, før verdens grunnleggelse, men Han ble først åpenbart i disse siste tider for deres skyld," (1 Peter 1: 19, 20). "Alle som bor på jorden, skal tilbe ham, de som ikke har navnene sine skrevet i Livets bok hos Lammet som ble slaktet fra verdens grunnleggelse." (Åp 13,8).
Hvis Jesus var bare er en skapt super-skapning, så er hans død for menneskets forløsning ikke bedre enn om en engel døde for oss. Hvis Kristus ikke er Guddommen selv, så kunne en engel eller syndfri skapning ha tjent formålet. Dette ville nesten ha understøttet Satans krav om at Gud er egoistisk, ved å vise til at han bare er villig til å ofre sin skapning og ikke seg selv.

Et annet punkt å vurdere er at synd forårsaker separasjon fra skaperen (Jesaja 59:2). Synder av den menneskelige rase ble plassert på Guds sønn (Jesaja 53:6). Da Jesus hang på korset, led Han for våre synder, hver fiber i Hans tilværelse ble revet av liksom det evig forholdet med Sin Far og Ånden ble revet i filler. I smerte han ropte, "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg" (Matteus 27: 46). Hvis det hadde vært bare én person i Guddommen, ville det ikke ha vært denne uutholdelige smerte av separasjon til å tyne livet ut av Jesu hjerte.

Den virkelige risikoen i innløsningsplanen, i tillegg til tapet av mennesket, var oppdelingen av Guddommen. Hadde Jesus syndet, ville han ha arbeidet på tvers av formålet til Ånden og Hans Far. Den Allmektige godhet ville ha vært svekket mot det fullkomne onde. Hva ville ha skjedd med resten av skapelsen. Hva ville syndfrie universet sett som rett. En synd kunne ha sendt Guddommen og universet inn i kosmisk kaos. Proporsjonene til denne katastrofen er svimlende. Likevel var Guddommen fortsatt villig til å ta denne risikoen for å frelse mennesket. Dette avslører dybden av Guds fantastiske kjærlighet.

Augustine, den store Guds mann, gikk en gang på kysten av et hav, sterkt rådvill om læren om treenigheten. Som han mediterte, så han en liten gutt med en sjell løpende frem og tilbake til vannkanten, fylle sitt skall, og deretter helle det i et krabbehull i sanden. "Hva gjør du, min lille mannen" spurte Augustine.
"Å," svarte gutten, "jeg prøver å få hele havet der ute oppi dette hullet." Augustine hadde lært sin lekse.
Da han gikk videre, sa Augustine til seg selv, "det er det jeg prøver å gjøre; Jeg ser det nå. Her jeg står på tidens bredd, prøver jeg å få inn i dette lille i begrensede sinn, ting som er uendelige."  La oss på samme måte, la Gud ha kunnskap om ting vi ikke enda kan forstå!
Det ville være pompøst og absurd å late som vi forstår alt om Gud. "Å, hvilken dybde av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige Hans dommer er og hvor uutgrunnelige Hans veier!" (Rom 11: 33). Hvis vi kunne brette ham helt ut, slik vi knekker en genetiske kode, ville han opphøre å være Gud.

"Det er mye jeg ikke forstår ved Gud, men selv om jeg ikke alltid forstår Ham, vil jeg heller godta mysteriene enn å skape meg en forståelig gud."
Likevel er det mye om Gud som er åpenbart til vår velsignelse. "De skjulte ting tilhører Herren vår Gud, men de som er åpenbart, tilhører oss og våre barn til evig tid, for at vi skal gjøre etter alle ordene i denne loven." (5 Mos 29,29). Det som er avdekket, er at denne undervisningen om treenigheten må være viktig for Gud. Oppdraget til Jesus både begynner og slutter med hovedvekt på de tre personene i Guddommen. Faderen, Sønnen og Ånden er til stede ved Jesu dåp og når Han stiger til himmels. Jesus ba sine tilhengere å døpe i navnet til Faderen, Sønnen og Hellige Ånd.
Skriftens vitnesbyrd viser at Guddommen kan verken være delt inn i tre guder, eller slått sammen til én person. Denne tre-i-ett har ikke bare skapt oss, men de elsker oss og utarbeidet en fantastisk plan for å redde en tapt verden fra synd å gjenopprette oss til hans nærvær i paradis.

Vi summerer opp hva vi har funnet ut: Gud er den eneste Gud, etter Hans vilje er alle ting skapt. Han er fra evighet og til evighet.

Jesus er Guds sønn, underlagt Faderen av egen fri vilje. Gud skapte alle ting ved Ham. Guds vilje er frivillig Jesu vilje. Jesus har mottatt alle Guds egenskaper som gave fra Gud. Kristus er mellom mann mellom Gud og mennesker ved helliggjørelsens og rettferdiggjørelsens under. 

Den Hellige Ånd er Guds ånd. Også den utfører Guds vilje. Den er også et bindeledd mellom Gud og mennesker på det åndelige nivå.

De er alle tre enige, for Sønnen og Ånden er ultimate tjenere i kjærlighet av lydighet under Faderen.
"Alle de hellige hilser dere. Herren Jesu Kristi nåde og Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle! Amen." (2 Kor 13,13).

andré waldemar harila 11.03.2022 18:21

Veldig bra selv om mange kansje ikke med sin forstand ser logikken,noe vel også Paulus bekrefter ved å si at for verden er dette eventyr . Fred Takk

Carl Aage Andersen 27.05.2018 16:34

Veldig utfyllende fra Bibelen om hva Guddommen er!

norwega 24.04.2018 15:23

Dette ER garanter Jehovas vitner! Clouet finner du i at han legger ved JW sin egen 'tolkning' av Bibelen. Les i din egen bibel(John 1:1–4) og sammenlign!

Arild Helgestad 27.01.2018 19:49

I himmelen står det EN trone (ikke tre). Guds og Lammets TRONE (ikke troner.) Menneskesønnen er Gud åpenbart i kjøtt og blod. Treenighetslæren er bunnfalsk.

Gunnar 06.03.2015 00:16

Treenighetslæren er falsk. Johannes 14:28. Jesus sier der at Faderen er størst. Og han sier i Johannes 3:16 at Gud ga sin enbårne sønn.