INNHOLD

Klarer vi å gjenkjenne det antikristelige

Velkommen til min hjemmeside

Endtidens hendelser har alltid interessert meg. Men også forundret meg. Det jeg er blitt forkynt har jeg ikke alltid kunnet få bekreftet i Bibelen. Kanskje må vi gå til Ordet selv for å granske på nytt. Jeg har ingen teologisk utdannelse å vise til, bare Bibellesning og bønn om kunnskap. Her følger hva jeg har funnet.

Hvordan skal vi gjenkjenne antikrist når han dukker opp?

Vi har jo Bibelens profetier som vil åpenbare ham, sier du kanskje. Det har vi. Bibelen taler mye om ham både i det gamle og nye testamentet. Husker du noen av kjennetegnene?

Om skriften sier mye om antikrist, sier den mye mer om Jesus, men de skriftlærde kjente ham ikke da han kom. De kjente skriftene, de som var skriftlærde. De kunne gjerne skriftene utenat til og med, men de kjente ikke Israels Messias da han stod der foran dem. Hvorfor kjente de ham ikke? Trolig fordi det bilde de hadde dannet seg gjennom tradisjoner i generasjoner var et feil bilde av Frelseren. Han stemte ikke overens med deres forestillinger. Noen av småfolket gjenkjente ham, noen av dem som kanskje ikke var forblindet av tradisjonene. Men Gud åpenbarte Ham for dem.

Kan det være slik med antikrist også, at han plutselig står frem uten at vi gjenkjenner ham. Vi lærer jo at han er et ondt menneske som skal stå frem og herske over hele jorden. Og hele verden skal følge etter ham. Hvem vil etterfølge en slik tyrann, for etterfølgelse er en frivillig handling. Vi fortelles at han skal tale bespottelser og opphøye seg mot Gud. Han skal hindre handel og påtvinge sitt merke i pannen til folk. Mange av Guds lydige barn skal drepes, forfølgelse og trengsel skal han påføre folk. Og han skal fremstå i den store trengsel.

Jeg undret meg ofte om jeg hadde rett bilde av ham, eller om han kom på en helt annen måte, og at jeg ikke gjenkjente ham. Det antikristelige har flere navn i Bibelen, dyret, det lille horn, syndens menneske, Babylon, mor til skjøgene og styggedommene, ødeleggeren, forføreren.

La oss undersøke litt i skriften for å se om vi kan finne noen profetier om fenomenet. La oss starte med Daniels profeti om de 70 uker, for der finner vi noe om han.

Jesu død og oppstandelse og antikrist fremtreden tidfestet.

For å tidfeste Bibelens profetier om denne tiden må vi starte hos profeten Daniel. La oss lese: Dan 9.24 Sytti uker er tilmålt ditt folk og din hellige stad til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning og til å føre frem en evig rettferdighet og til å besegle syn og profet og til å salve et Aller-helligste.

Disse 70 ukene er det samme som 70 x 7 dager, og i profetisk sammenheng er en dag ett år. Altså utgjør den profetiske tidsangivelsen 490 år.

Profeten fortsetter med å peke på når disse 70 ukene begynner.

Dan. 9. 25 Og du skal vite og forstå: Fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en salvet, en fyrste, står frem, skal det gå syv uker og to og seksti uker; det skal igjen settes i stand og oppbygges med gater og vollgraver, men under tidenes trengsel.

Dette verset gir tegnet for starten av ukene. Tre dekret ble gitt om Jerusalem.

Et av kong Kyros ll i hans 1. Regjeringsår i 558 fKr. . Om å gjenoppbygge Tempelet.

Og det andre dekret fra Artaxerxes 465 - 424. I Artaxerxes 7 regjeringsår i 458 fKr, folket får lov å reise til Jerusalem å gjenoppbygge muren og byen.

Og et tredje i Artaxerxes 20. regjeringsår som var 445 fKr da fikk alle de av jødefolket som ønsket det, lov til å reise tilbake til sitt land.

Vi går ut fra det andre dekret utgitt i 458 fKr. for det omhandler muren og byen Jerusalem. For profetien nevner spesifikt ombyggingen, bygge omkring byen. Fra dette årstall skulle det gå 7 uker og 62 uker. Det vil si 69 uker som utgjør 483 år. Da har vi funnet enden av den 69 uke og ender opp i år 27 eKr. Nettopp dette året ble Jesus døpt av Johannes i Jordan.

Dan 9.26 Og efter de to og seksti uker skal den salvede utryddes og intet ha, og staden og helligdommen skal en kommende fyrstes folk ødelegge, og enden på det er oversvømmelse, og inntil enden er det krig; ødeleggelse er fast besluttet.

Vi vet jo fra evangeliene at dette stemmer, Jesus hadde ingen ting, ikke engang noe å lene sitt hode mot. Og når da den 69 uken var slutt startet den 70, den siste uken som omtales i neste vers.

Dan 9.27 Og én uke skal gjøre pakten fast for de mange; og i midten av uken skal slaktoffer og matoffer opphøre, og på vederstyggelighetenes vinger skal ødeleggeren komme, og det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som ødelegges.

Her finner vi at dette er uken som er den viktigste i denne profetien, Guds offerlam slaktes og noe mer ofring trenges ikke. Derfor opphører slaktoffer og matoffer. Guds frelsesgjerning er fullført. Og, midt i denne 70ende uken skal ofringen opphøre. Mest tenkelig fylte Jesus 30 år nettopp det året, for det var slik i Israel at de som skulle bli prester begynte sin gjerning da de fylte 30 år. Jesus begynte også sin yppersteprestelige gjerning i det himmelske tempel etter oppstandelsen.

Nå gjenstår kun tre og et halvt år av Daniels profeti,da ender vi i år 34 eKr. Dette året steinet de skriftlærde og fariseerne, jødenes religiøse ledere, Stefanus mens han vitnet om Messias. Etter dette ble evangeliet brakt ut til hedningene slik Jesus sa.

Vi er ikke ferdig med de siste uken enda, det er en viktig detalj vi må ha med, vi leser det en gang til. Dan 9.27 Og én uke skal gjøre pakten fast for de mange; og i midten av uken skal slaktoffer og matoffer opphøre ,og på vederstyggelighetenes vinger skal ødeleggeren komme, og det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som ødelegges.

La du merke til kommaet. Kommaet mellom Kristus og ødeleggeren? Kun et komma skiller den gode og den onde. Det må tyde på at de kommer mer eller mindre samtidig frem på scenen. For ødeleggeren er antikrist.

Passer dette inn i vårt bilde av antikrist?

Det lille horn.

For å få full forståelse av det som skjer videre må jeg ta med litt mer profeti hos Daniel. Den vi finner i Dan. 2. 31 Konge, du så i ditt syn et stort billede; det var et veldig billede, og dets glans var overmåte stor; det stod like foran deg, og det var forferdelig å skue.

32 Bildets hode var av fint gull, brystet og armene av sølv, buken og lendene av kobber,

33 benene av jern og føttene dels av jern og dels av leire.

34 Mens du så på billedet, ble en sten revet løs, men ikke med hender, og den rammet billedet på føttene, som var av jern og ler, og knuste dem.

35 Da knustes på én gang både jernet, leiren, kobberet, sølvet og gullet, og det ble som agner fra treskeplassene om sommeren, og vinden tok det så det ikke fantes spor etter det. Men steinen som rammet bildet, ble til et stort fjell, som fylte hele jorden.

Dette var en drøm om resten av verdens historie, fra Nebukadnesar til Jesu gjenkomst. Legg merke til to ting i denne drømmen, statuen var 'en helhet, og at steinen traff føttene på statuen.

En annen profeti forteller om fire dyr som profeten selv så. Han så en løve, så en bjørn, så en leopard, og til sist et underlig, veldig sterkt dyr med jerntenner og et hode med ti horn. De tre første dyr får vi definert som Babylon, Medio - Persia og Hellas. Det fjerde dyr må jo være Romerriket, for det tok makten fra Hellas ifølge historiebøkene. Dan 7 23 Så lød hans ord: Det fjerde dyr betyr at det på jorden skal komme et fjerde rike, som skal være annerledes enn alle de andre riker, og det skal sluke hele jorden og søndertrede og knuse den.

24 Og de ti horn betyr at det av dette rike skal opstå ti konger, og efter dem skal det oppstå en annen konge, som skal være annerledes enn de foregående, og som skal ydmyke tre konger,

25 og han skal tale ord mot den Høieste og undertrykke den Høyestes hellige; han skal tenke på å forandre hellige tider og lov, og de skal gis i hans hånd en tid og tider og en halv tid.

26 Så blir retten satt, og herredømmet skal fratas ham, så han blir ødelagt og tilintetgjort for all tid.

De ti horn på hodet er ti kongedømmer som oppstod fra det fjerde rike. De ti rikene overtok makten fra det fallende romerske riket. Disse ti kongedømmer finner vi i vest europa. Disse områdene tilsvarer de ti tærne på statuen i Dan.2. Historiebøker forteller oss at dette er Anglo-sakserne, Alemannerne, Herulerne, Vandalene, Østgoterne, Vestgoterne, Sueviene, Lombardene, Burgunderne, og Frankerne. Syv av disse folkene eksisterer den dag i dag, og er blitt moderne nasjoner. De eksisterer på europakartet som selvstendige nasjoner. Tre av dem forsvant fra historien, noe vi snart skal se.

Altså skal antikrist, som er forklart gjennom det lille horn som vokste frem samtidig med de andre ti rikene som vokste frem fra det romerske imperium. Det fortelles at dette er et annerledes rike. At det skal ha øyne, og en munn som taler store ord. Og det står at han skal tale bespottelser mot Gud, og sette seg fore å forandre tider og lov. Dette skjer i det første århundre etter Kristus.

Passer dette inn i vårt bilde? I det minste stemmer ikke tiden når antikrist skal fremstå.

Den første profetien hos Daniel treffer de andre profetiene her. Den ene profetien i Dan 2 omhandler jødefolket, den andre omhandler verden utenfor, men de treffer hverandre her.

Altså skal antikrist fremstå mellom de ti rikene i vesteuropa ikke lenge etter den tiden da Jesus sto frem. Dette passer ikke i vårt bilde om at antikrist skal stå frem en gang i fremtiden. Er vårt bilde feil, eller er profetiene feil. Er det kartet som er feil, eller terrenget.

La oss sammenfatte litt:

Antikrist skal komme omtrent samtidig med Jesus.

Han skal fremstå i vesteuropa mellom de ti riker som overtok etter Romerriket.

Han skal tale store ord og bespottelser mot Gud.

Han skal forandre tider og lov. (Lov i Bibelen er alltid Guds lov, budene)

Han skal undertrykke den høyestes hellige. ( Guds barn og jødene)

Han skal være annerledes enn de andre ti kongene. ( Et annerledes rike)

La oss huske på at denne antikrist en er satans sønn slik Jesus er Guds sønn.

Og slik Guds sønn startet en menighet, startet også djevelen en menighet, han ville ikke være dårligere. Og det er nettopp det som er skremmende og farlig. Det er den store kampen mellom det gode og det onde, mellom skaperen og ødeleggeren.

La oss fortsette litt i de tidlige tider etter Kristus, kan vi finne noe i Nt som peker på det antikristelige. Johannes sier jo at antikristen allerede er i verden på hans tid.

Menighetsbygging.

Etter Stefanus død dro disiplene og Paulus ut med evangeliet, også til hedningene. Menigheten økte og snart møtte de motstand og forfølgelse, noe vi kjenner både fra nytestamentet og bibelhistorie. En liten kommentar hos Johannes forteller oss noe underlig. 1. Joh. 2.18 Mine barn! det er den siste time; og som I har hørt at Antikristen kommer, så er det og nå kommet mange antikrister; derav skjønner vi at det er den siste time. 19 De er gått ut fra oss, men de var ikke av oss: for hadde de vært av oss, så var de blitt hos oss; men det skulle bli åpenbart at ikke alle er av oss. Det ser ut som noen er brutt ut av menigheten. Kanskje de ikke fant seg tilrette med disiplenes lære og dannet sin egen menighet, med sitt eget syn og lære. Jeg vet ikke sikkert.

Men en ny og annerledes menighet ble dannet i Roma. Denne menigheten ønsket å vise et skille fra jødene, som de så på som Jesusmordere. Derfor endret de helligdagsholdelsen fra den syvende til den første dag i uken. Det gjorde det også lettere for dem å få hedningene inn i deres menighet. Det ble strid om denne praksis, for jødekristne og de av hedningene som var blitt kristne mente dette ikke var rett. Det var mot Guds 4. bud. Menigheten holdt på sitt og det førte til stridigheter, og forfølgelse i årevis. Stridigheter ble det også da menigheten begynte med tilbedelse av ikoner, og Maria tilbedelse. Dette ble sett på som avgudsdyrkelse og brudd på det andre bud. Menigheten fjernet da det andre bud og delte det tiende i to. Nå hadde menigheten laget sin egen tilbuds lov, og hele verden fulgte etter, og følger fortsatt etter.

Da keiser Konstantin ble med i kirken fikk kirken også tilgang til det politiske maktapparat. Keiser og kirke samarbeidet om en ny lov, en lov om søndagshelligholdelse. I året 336 eKr kom denne loven i det romerske imperium, at alle i imperiet skulle holde søndagen hellig. Denne lov kalles "Konstantins søndagslov". Det var naturlig da Romerrikets religioner var Mitraisme (soltilbedelse).

For kirken betød det at de kunne undertrykke annerledestroende ved politisk lov. Mange ble fengslet og drept i sin kamp for å følge Guds ord. Kirken ordnet seg også med prester og biskop slik de hedenske avgudsdyrkerne hadde. Dette var ukjent i apostlenes lære, der Jesus var deres eneste overhode. Var det en del av djevelens forberedelser til hans antikrist skulle fremstå? Husk at det kun var et komma som skilte Kristus og antikrist i profetien hos Daniel.

Keiser Konstantin bygget seg en ny by hvor han ville ha sin trone, han kalte byen Konstantinopel etter seg selv. I dag heter byen Istanbul. Hans gamle trone gav han til biskopen i Roma. Nå satt kirkens overhode på keiserens trone.

Men hva med profetienes tale om at antikrist opphøyet seg mot Gud og spottet ham. Jeg vil her referere et utsagn fra den katolske kirkes omtale av paven i kirkens leksikon: Paven er av slik høy hellighet, og så opphøyet, at han ikke er et vanlig menneske, men som om det var Gud og Guds vikar. Paven er, som om det var Gud på jorden, sjefs konge for kongene, innehar uendelig makt”. Jo, han har jo et ønske om å ta Guds plass, det har alltid vært djevelens mål.

I 538 eKr utgav keiser Justinian et dekret som gav Romerkirken politisk myndighetsmakt. Disse fakta kan verifiseres av statlige historikere. I samme året ble biskopen i Rom opphøyet til Pave, kirken skiftet navn fra "den romersk katolske kirke" og ble til "den katolske kirke".

Antikrist sto frem på verdensarenaen. Nå hadde kirken både religiøs makt og politisk makt. Det var på denne tiden de tre av de ti rikene reiste seg i motstand mot at kirken fikk slik makt. De ble på pavens ordre nedkjempet og utslettet av det fallende roms hær. De tre horn som ble rykket opp var Vandalene, Østgoterne og Heruliene.

Det lille horn, på keiserens trone, fortsatte nå å forfølge annerledes troende. Den store trengsel var i gang.

Den store trengsel.

I denne kirkens tid som kalles den mørke middelalder, finner vi alle merkene på den store trengsel. Ingen kunne kjøpe og selge uten kirkens myndighets merke. Bare de som fulgte kirkens lover og påbud kunne kjøpe og selge. Alle måtte gå i kirken på deres helligdag som var søndagen. De som holdt sabbaten hellig og arbeidet på søndagen viste tydelig at de fulgte Guds bud og ble straffet av inkvisisjonens menn. Og de ble også tvunget til å arbeide på sabbaten, det var vedtatt ved lov i kirken. Kirken hadde all makt, også over konger og stater. All handel måtte gå gjennom kirkens systemer. En mann kunne ikke selge sitt korn dersom han var utenfor kirken. Han kunne heller ikke kjøpe noe, selv om han hadde penger. Kirkens menn kontrollerte og arresterte kjettere over en lav sko. Det ble innsatt tribunaler og inkvisisjoner for å fjerne kjettere og andre motstandere av kirken. Blant andre ble Jesuittordenen stiftet av Ignatius av Loyla, en militant orden som var svært aktiv med å ta kjettere. Særlig var de merksomme på de som med vitende og vilje trosset kirken bud ved at de holdt Sabbaten hellig. Søndagen var jo kirkens autoritetsmerke.

Et sitat fra et katolsk skrift:

"Lørdag, den syvende dag er sabbat. Men kirken overførte sabbaten hellighet til søndag, den første dag i uken, noe det ikke er dekning for i skriften. At kirken kunne gjøre dette skiftet beviser også at kirken står over Skriften". Er ikke dette bespottelser, å heve seg over Gud. Og å forandre Hans Bud.

Noen ble fengslet, andre ble halshugget, akkurat som profetert. Til og med bål ble også brukt for å fjerne kirkens motstandere. Hvor mye av Jesu vitners blod som ble utgytt i alle de årene er vanskelig å forestille seg.

Kirken bygget seg opp store rikdommer fra skatter og bøter. Varehandel med land og riker var utbredt i kirkens systemer. Avlatshandelen var også en stor inntektskilde. Avlatshandel gikk ut på at kirken tok seg betalt for å be for de døde, at deres overgang til Himmelen måtte bli enklere. Og om syndstilgivelse for de døde. Altså bevissthet etter døden, den såkalte skjærsilden. Denne tro og praksis foregår fortsatt. Men nå er den gratis, og kalles purgatoriet, renslsestedet. Selv om Bibelen sier tydelig at menneskene som dør skal sove og hvile inntil den ytterste dag, og stå opp når Jesus kommer tilbake. Om alle de døde var i himmelen, hvem er da de som Jesus skal kalle ut av gravene når han kommer igjen?

Med sine store rikdommer utsmykket de sine kirker med gull, sølv og perler, dette er også profetert om det antikristelige. Og på toppen satt det lille horn som talte store ord og bespottelser.

Dette i grell kontrast til vår frelser som intet hadde. Også tilbedelse av ikoner og helgener var en del av kirkens praksis, også Maria tilbedelse.

Som en parantes må jeg ta med grunnen til Maria tilbedelsen. 2. Joh. 7 For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød; dette er forføreren og Antikristen. Pavekirken mener at Kristus ikke var lik oss, men født uten synd slik som Adam. At Jesus ikke hadde arvesynd, altså ikke kommet i kjød slik Bibelen sier. Derfor må de ha et mellommenneske som da er jomfru Maria Jesu mor. Men ho fikk flere barn, både sønner og døtre og er ikke jomfru.

Bildet vårt av en antikrist som skal komme en gang i fremtiden revner mer og mer.

Over hele vesteuropa hersket pavemakten, også her i Norge. I 1024 ble kristenretten innført i Norge, da fikk kirken innpass også i vårt land. Det sies at Norge ble kristnet i år 1030, men landet ble nok først og fremst katolisert. Først under reformasjonen og lekmannsbevegelsene på 1500 tallet kom evangeliet om Jesus og nådens budskap inn i landet vårt.

I perioden 1400 til 1500 sto det frem flere reformatorer som var i opposisjon til kirkens praksis og lære. Det gikk omkring 1000 år før noen oppdaget løgnene. Kirken hadde nemlig stemplet Bibelen som en forbudt bok, ingen fikk lese i den utenom prester i kirken. De som våget å ha Bibel, eller utdrag av den, ble fengslet om det ble oppdaget. Forbudet om å lese eller ha Bibel i den katolske kirke ble opphevet først i 1962.

Men noen leste, og noen så, og noen sto opp mot kirken. Noen av disse modige menn ble halshugget, andre ble brent på bål. Bare noen få overlevde, deriblant Martin Luther, og vår egen Hans Nilsen Hauge. De var alle mot kirken, selv om de også hadde noe avvikende syn seg imellom. Men en ting var de alle enige om, paven bar alle antikrists kjennetegn. Dette likte ikke kirken og nedsatte en komite som skulle utarbeide en plan om hvordan fjerne antikriststemplet på paven. Dette er kjent som "motreformasjonen". To forslag ble fremsatt, det ene var å fortelle at antikrist var kommet for lang tid tilbake. Det ble da pekt på Antiokus Epifanes som ofret svinblod på alteret i templet. Det andre alternativet var å flytte antikrists komme til en fjern fremtid. Dette alternativ ble valgt. De tok den 70 årsuka i Daniels profeti og plasserte den i en fjern fremtid slik at folk skulle se fremover og ikke legge merke til antikrist (pavemakten) som alt var her. Bare så synd at også profetien om verdens frelser ble omgjort til profeti om antikrist. Denne løgnen er dessverre blitt adoptert av dagens endetids forkynnere.

Dødssåret.

Men hvor lenge skulle antikrist få herje? Bibelen sier: en tid og tider og en halv tid. En annen plass står det 1260 dager. Begge tidsangivelsene sier det samme. I profetiene i Bibelen betyr en dag et år, og da blir tiden han skal herje 1260 år. Kan dette stemme?

Om vi tar året han sto frem, da han fikk politisk makt i året 538 og legger til 1260 kommer vi frem til året 1798. Akkurat dette året gikk Napoleons hærfører Bertier til Roma og dro Paven ned av tronen og førte han bundet tilbake til Frankrike hvor han satt i fengsel til sin dødsdag. "Hodet" hadde fått sitt dødssår. Også alle kirkens eiendommer og eiendeler ble konfiskert. Napoleon sverget på at det aldri mer skulle sitte noen Pave på tronen i Rom. Den store trengsel er til ende.

Nå satt kirken som død, ribbet for både pave og verdier og eiendommer.

Dødssåret legt

Men såret skulle jo bli lægt. Og det ble det, en ny pave ble valgt og innsatt før den fengslede døde. Men de kunne ikke etablere seg igjen i Roma, for der eide de ingenting. De etablerte seg et annet sted i perioden 1798 helt frem til 1929.

Det var i 1929 at Mussolini sammen med paven utgav ”concordatet av 1929”, som sa at alle eiendeler og eiendommer som var tatt fra kirken skulle tilbakeføres til denne. Da ble faktisk paven konge atter en gang. Keiser Konstantins keiserby, Vatikanbyen ble egen stat og fikk egen politisk suverenitet. Fra den dagen til i dag har pavemakten avansert med utrolig fart. I dag har de fleste land politiske representanter i Vatikanstaten. Den utrolige påvirkning pavemakten har på verdens affærer blir bekreftet av dagens aviser. Nesten hver eneste uttalelse fra paven blir gjengitt til verdens ender, og millioner av mennesker ser på pavemakten som dagens største påvirkningsmakt i verdenspolitikken. Ja, dødsåret er tydelig blitt leget, og verden fortsetter å følge etter dyret. Den katolske kirkes bud holdes opp verden over. For profetien sier at hele verden skal følge etter dyret, antikrist, det lille horn, og kjennes også under navnet Babylon i Åpenbaringen.

Etter at dødssåret ble legt har antikrist tatt på seg en annen drakt, skjøgens drakt. Nå er det ikke lenger den brølende løve, men en løve i fåreklær. Nå er det ikke maktbruk, men stille forførelse. Kirken prøver fortsatt å få innflytelse over hele jorden, og paven opphøyes fortsatt. Og kirken, som sier seg uforanderlig, prøver fortsatt å underlegge all religiøs gudsdyrkelse under paven, også muslimer og Østens religioner.

Antikrists strategi i dag er å lede mennesker bort fra Bibelens sannheter. Vi startet med drømmen til Nebukadnesar i Babylon. Han laget senere en statue av sin gud Belsassar. Den var 30 meter høy og 3 meter brei, og laget av gull. Dette gullet kom trolig fra templet i Jerusalem som han hadde ranet og brent ned.

I Johannes åpenbaring møter vi igjen Babylon. Som en by, men også som en horkvinne. I Bibelen omtales ofte Guds folk som en kvinne, Israel "en vakker jomfru". Men da Israel vendte seg bort fra Herren kalte han Israel for en utro kvinne. En horkvinne er ei som ikke er tro mot sin herre. Dette Babylon er tydeligvis en menighet som er utro mot Gud og hans ord. Denne utroskapen ønsker den onde å spre ut til alle mennesker i verden. Også i protestantiske menigheter. Horkvinne sprer sin gift til alle som omgås henne. Det er tydelig å se også prester og biskoper i den norske kirke er blitt smittet av giften. Også de prøver å forandre Guds vilje og forvrenger skriften for å gjøre kirkedøren bredere. De sier de gjør dette av kjærlighet til de som føler seg utstøtt. Men hvorfor føler de seg utstøtt? Jo, de vil at kirken skal formes slik at de passer inn slik de er. Så når kirken forandrer kravene fra skriften er det da virkelig kjærlighet de viser, fører det ikke til fortapelse for både prest og menighet.

I 2 Tess skriver Paulus, at før Herrens dag kommer må frafallet først komme. Jeg tror vi lever i frafallets tid akkurat nå, jeg synes det er ganske tydelig. Og Babylon er delaktig i mye av dette.

Jeg skremmes over å se hvor mye katolsk lære som er kommet inn i dagens kristne kirker og forsamlinger. Vi har antatt den katolske budrekka, vi tror fortsatt på direkte overgang til himmelen, prestene bærer den katolske kirkes kragemerke. Gudstjenestene består av ritualer og prosesjoner, og tradisjoner. Prester og biskoper forholder seg ikke til Guds ord. Kanskje ikke så rart for det er jo også profeti om en falsk profet. Kirken kalles også "Babylon, den store, mor til alle skjøgene og styggedommene på jorden". Da må det jo være noen som ligner sin mor.

Et varsel.

Mens engelen åpenbarer for Johannes det som skal skje i endens tid, er det som om Gud bryter inn med en viktig beskjed. Åp. 18.4 Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Gå ut fra henne, (Babylon) mitt folk, for at dere ikke skal ha del i hennes synder, og for at dere ikke skal få noe av hennes plager!

Hva gjør forresten Herrens folk hos skjøgen Babylon? Les gjerne Åp. 18. 1- 20

Bibelen er vårt viktigste verktøy i vår kristne tro. Kunnskap om Gud er begynnelsen til visdom, sier den. Mye lære er nedarvet fra pavekirken, og mye lære er falsk, men gjentatt i årevis gjennom forkynnelse fra talerstoler og kateter på lærestedet, og til sist sees den på som sannhet.

Bruk Bibelen flittig, særlig Moses og profetene, så vil Gud selv åpne opp Sine sannheter for deg også. Det er Den Hellige Ånds oppgave .

Kildene er Bibelen og Ensyclopedia Britannica, med Guds Ånds hjelp.

Ove K Lillemoen